«Jo flere folk, jo flere ideer»: En fenomenologisk studie av tre lederes opplevelse av og erfaring med kunnskapsdeling i et virtuelt team

Abstract

I denne kvalitative studien har jeg sett på tre ledere innen oljebransjen sin opplevelse av og erfaring med kunnskapsdeling i en virtuell samhandling. Prosjektet har hatt fokus på hvilke faktorer som kan fremme kunnskapsdeling i en kontekst preget av teknologi som bindeledd mellom menneskene som i en sosial samhandlingsprosess skal dele av egen kompetanse, kunnskap og erfaring. Studien bygger på følgende forskningsspørsmål: "Hva opplever og erfarer tre ledere i et virtuelt team som viktige faktorer for kunnskapsdeling?".

Tre ledere som jobber i et slikt team sa seg villig til å stille som forskningsdeltakere til studien. Da bransjen disse jobber i var helt ukjent for meg, brukte jeg tid på å tilegne meg lokal kunnskap om feltet i forkant av intervjuene. Intervjuene ble tatt opp på lydbånd og transkribert. Det empiriske datamaterialet ble så analysert ved hjelp av fenomenologisk forskningsmetode, der forskningsdeltakernes erfaringer og opplevelser med fenomenet ble redusert til spesifikke individuelle beskrivelser som igjen dannet grunnlag for fellesnevnerne for opplevelsene og erfaringene.

Resultatet av analysen viste tre kategorier, eller fellesnevnere, som belyser opplevelser og erfaringer av fenomenet som er felles for forskningsdeltakerne. Forskningsdeltakerne henter sine referanser for hva som vil fungere i et virtuelt team fra det fysiske teamet de er ledere for, dette dannet kategoriene tillit, kommunikasjon og refleksjon.

Funnene blir blant annet drøftet i lys av Lave og Wengers teori om praksisfellesskapet og den situerte læringsprosessen. Fokuset på mellommenneskelige relasjoner belyses av ulike teorier som settes i sammenheng med den sosiale samhandlingsprosessen, tillit, kommunikasjon og refleksjon. Dette blir sett som premisser for at kunnskap skal kunne deles. Min hensikt med studien er å løfte frem de tre forskningsdeltakernes perspektiv og opplevelse av hva som er viktig for at kunnskap skal kunne deles og dermed utvikles. Det har derfor ikke vært et mål for studien at forskningsresultatene skal være representative for andre personer eller i andre kontekster. Det kan likevel være noen som kjenner seg igjen i beskrivelsene.