Show simple item record

dc.contributor.advisorSteinsholt, Kjetilnb_NO
dc.contributor.authorBreivik, Venkenb_NO
dc.date.accessioned2014-12-19T14:38:49Z
dc.date.available2014-12-19T14:38:49Z
dc.date.created2012-01-31nb_NO
dc.date.issued2011nb_NO
dc.identifier487037nb_NO
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/269531
dc.description.abstractBakgrunn for mitt valg av tema er at alle voksne vil møte barn som vekker bekymring på en eller annen måte. Det som er felles for disse barna er at de trenger noe ekstra. Førskolelærere har gode kunnskaper om barns utvikling og om å observere barn i samspill med andre barn. Helsesøstre kommer nær innpå foreldre og barn bare noen uker etter fødselen. De har gode kunnskaper om barns fysiske utvikling, og når ut til alle barn i sitt distrikt. Min undersøkelse har hatt til formål å belyse førskolelærere og helsesøstrene sine opplevelser, tanker og refleksjoner omkring atferd som vekker bekymring. Formålet med denne undersøkelsen er å bidra til økt kunnskap og forståelse for de vurderinger og valg førskolelærere og helsesøstre tar når de møter barn som vekker bekymring. Jeg vil se om deres syn på barn og de kontekstene førskolelærere og helsesøstre er en del av vil ha innflytelse og påvirke de beslutninger som blir tatt. På bakgrunn av dette har jeg valgt følgende problemstilling: "Hva er det ved barns atferd som vekker bekymring?" Teori: Det teoretiske fundamentet for denne oppgaven utgjør relevant teori og forskning knyttet til førskolelærere og helsesøstre sitt syn på barn og ulike diskurser de er en del av og hva de kategoriserer som normalt og avvikende atferd. Videre belyses deres praksis med barn som vekker bekymring, risiko og beskyttelsesfaktorer, overlevelsesstrategier som blir tatt i bruk, ulike kunnskapstyper og samarbeid mellom førskolelærere og helsesøstre. Metode: På bakgrunn av problemstillingen ble det benyttet en kvalitativ forskningstilnærming. Datamaterialet er innhentet gjennom semistrukturert intervju med to førskolelærere og to helsesøstre hvor deres egne beskrivelser, erfaringer og refleksjoner ble belyst. I analysearbeidet ble det benyttet ulike ad hoc metoder. Alle intervjuene ble tatt opp på diktafon og transkribert. Resultater: Samtlige av informantene har vanskeligheter med å sette ord på atferd som vekker bekymring. De bruker dagligdags tale når de skal beskrive atferd som vekker en eller annen form for bekymring. Datamaterialet viser at både førskolelærere og helsesøstre kan til dels identifisere barn som vekker bekymring, men de kommer i tvil om det de ser. Hos helsesøstrene må bekymringen være så alvorlig at det ikke er noe tvil om at det må gjøres noe. Førskolelærerne oppdager ikke vage tegn i like stor grad som de tydelige som fører til usikkerhet. De trenger mer spesifikke kunnskaper om hva de skal se etter, hvordan de skal gå frem ved bekymringer og større bevissthet rundt eksisterende kunnskap. Funnene kan tyde på at både helsesøstrene og førskolelærerne kan mye om tilknytning, men at de ikke er bevisst at de daglig observerer dette. Det er grunn til å tro at informantene i liten grad er bevisst ulike overlevelsesstrategier som er vanlig å ta i bruk i møte med barn som vekker en eller annen form for bekymring. I saker hvor de ikke gjorde noe, ble det begrunnet med; "en tror ikke så vondt om" og "tør jeg melde det jeg ser." Helsesøstrene og førskolelærerne tar ofte i bruk taus kunnskap i situasjoner hvor de har tidligere negative erfaringer. Materialet viser at informantene har lært gjennom smertelige erfaringer, slik at den tause kunnskapen blir omdannet til eksplisitt kunnskap ved at de ser at barns situasjon blir bedre. Førskolelærerne og helsesøstrene har vansker med å sette ord på hva som er normalutvikling hos barn, og få vansker med å sette ord på hva som er avvik. De tar utgangspunkt i observasjoner og vurderinger, når de skal vurdere om det er en normal eller avvikende atferd. For helsesøstrene vil det være glidende overganger mellom det normale og det avvikende, og de vurderer akseptabel atferd ut fra standard normer. Førskolelærerne mener det er avvikende atferd dersom barn faller utenfor det sosiale fellesskapet med andre. Førskolelærere kan ved å diskutere og reflektere rundt barns lek, oppnå større bevissthet i sine observasjoner og lettere se forandring i atferd. Informantene befinner seg i ulike kontekster som kommer til uttrykk i hvordan de ser på barn. Førskolelærerne legger vekt på "being", kompetente barn med egne meninger, rettigheter og som kan samarbeide og etablere likeverdige relasjoner. I helsesøsterdiskursen henger det fortsatt igjen et syn på barn fra etterkrigstiden om det sårbare barnet. Diskursen skiller mellom profesjonell omsorg og en mer personlig omsorg hvor de identifiserer seg med foreldrene. Informantene trenger konkrete handlingsplaner på hva de skal gjøre når de møter barn som vekker bekymring. Samarbeid mellom dem kan inngå som et konkret mål i en handlingsplan. Nå var terskelen stor for å ta kontakt, og derfor lite systematisk samarbeid.nb_NO
dc.languagenornb_NO
dc.publisherNorges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse, Pedagogisk instituttnb_NO
dc.subjectSocial and Behavioural Science, Lawen_GB
dc.titleHva er det ved barns atferd som vekker bekymring?: En studie av to førskolelærere og to helsesøstrenb_NO
dc.typeMaster thesisnb_NO
dc.contributor.departmentNorges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse, Pedagogisk instituttnb_NO


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record