En undersøkelse av barnevernsungdoms behov på veien mot mestring av egen hverdag - Hva må til for å lykkes?

Abstract

Barnevernet er et stort apparat som har som hovedmål å være en støtte for barn og unge som trenger det. Dette prosjektet fokuserer på ungdommer i barnevernet og hvordan de kan få hjelp til å mestre egen hverdag. Enheten som undersøkes i prosjektet er en liten barnevernsinstitusjon for ungdom i Trøndelag. Både ungdommer og ansatte har fortalt sine historier om hvordan samhandlingen mellom ungdom og voksne i barnevernet kan oppleves som en ressurs i ungdommenes selvstendighetsarbeid. En hypotese er at behovene for selvbestemmelse, kompetanse og tilhørighet må dekkes for at ungdommene skal oppleve samhandlingen som en støtte. Dette er forankret teoretisk i Deci og Ryans teori om selvbestemmelse, og denne teorien er det som prøves ut i dette prosjektet.

Selvbestemmelsesteorien er en vid og generell teori med stort bruksområde i det den hevder å være universell. På mange måter viste det seg også teorien stemte godt når ble prøvet ut i forhold til ungdommenes og de ansattes fortellinger og meninger. Samtidig peker informantene i studien på mange viktige faktorer som teorien ikke fokuserer på. I den forstand nyanseres og utdypes teorien sett i lys av informantenes oppfatninger. Teorien kan brukes som en innfallsport til å nærme seg motivasjon og psykologisk utvikling, men i de fleste tilfeller kan det argumenteres for at innholdet i begrepene selvbestemmelse, kompetanse og tilhørighet må sees i lys av den aktuelle konteksten og annen teori på området. Dette viste seg altså å være tilfelle i denne undersøkelsen. Selv om teorien hevder å være universell påpekes det av Deci og Ryan selv at behovene kan dekkes på mange forskjellige måter avhengig av kontekst. Denne studien forsøker å belyse i hvilken grad, og hvordan, behovene kan dekkes for ungdom som forsøker å mestre egen hverdag med hjelp fra barnevernet.