"Ja, det hørt æ": En studie av den tidlige språkutviklingen hos et barn med auditory neuropathy spectrum disorder

Abstract

 Bakgrunn: Vi jobber som rådgivere ved et statlig kompetansesenter og møter i vår jobb førskolebarn med ulike typer hørselsvansker, deriblant fenomenet Auditory Neuropathy Spectrum Disorder (ANSD). Forskning rundt lidelsen er svært begrenset i Norge, og den er heller ikke veldig godt kjent i fagfeltet. Tilgang til hørsel som basis for auditiv og språklig utvikling er ikke alltid en selvfølge for de barna vi møter. Det mest karakteristiske trekket ved ANSD beskrives som å kunne høre, men ikke forstå. Å forklare konsekvensene av dette til foreldre er en stor utfordring. Internasjonal forskning, som de siste årene har økt, er entydig i at lidelsen utgjør en risiko mht. språkutvikling.

Problemstilling: Formålet med oppgaven er å gi et innblikk i den tidlige språkutviklingen hos et barn med diagnosen ANSD. Vi ønsker å heve egen og andres kunnskap om lidelsen og konsekvensene det kan ha for språklig utvikling. Dette også sett opp mot den rådgivning vi skal bidra med til foreldrene og nettverket rundt det enkelte barnet. Vår problemstilling ble dermed som følger: ”Hvordan arter den tidlige utviklingen av talespråk seg hos et barn med Auditory Neuropathy Spectrum Disorder?”

Metode: Vår studie har i hovedsak en kvalitativ tilnærming med en singel case-studie som design. Analyseenheten vår er en jente med diagnosen auditory neuropathy spectrum disorder (ANSD), som også har et sensorineuralt hørselstap. Metoder vi har brukt for å samle data er video-observasjon i strukturerte og ustrukturerte situasjoner, kartlegging med bla. MacArthur-Bates Communicative Development Inventories og Auditiv Verbal Tilnærming samt testing med Reynell og British Picture Vocabulary Scale. Testene utgjør oppgavens kvantitative tilnærming.

Funn og oppsummering: Våre funn i denne forskningsstudien viser at barnet i svært liten grad utnytter forsterkning gjennom høreapparater til å utvikle auditive ferdigheter og talespråk. På tross av sen oppdagelse av hørselstapet, og manglende mulighet for tidlig habilitering, har barnet en alderssvarende kognitiv utvikling. Etter cochleaimplantasjon ser man en stor fremgang i både auditive og språklige ferdigheter. Funnene viser at barnet gjennomgår mange stadier i sin språklige utvikling underveis i denne studien. De teoretiske beskrivelsene av normalthørende barns språk ved 2 års alder, stemmer overens med barnets språklige nivå ved studiens slutt, slik det er målt med Reynell språktest. Barnet har da en kronologisk alder på 3 år og 8 måneder og en hørealder på 9 måneder. Dette betyr at barnet i en periode på 9 måneder tar igjen 2 år av den språklige utviklingen.

Background: We work as advisors at a state owned resource center. In our work we meet preschool age children with different kinds of hearing impairment, among these the phenomenon of Auditory Neuropathy Spectrum Disorder (ANSD). The research concerning this disorder is very limited in Norway, and it is not very well known among professionals working with the hearing impaired. Access to hearing as a prerequisite to auditory and language development, is not always a matter of course for the children we meet. The most characteristic feature regarding ANSD is described as being able to hear, but not understanding what you hear. To explain the consequences of this to parents is a major challenge. International research, which has increased in recent years, is unanimous in the conclusion that the disorder constitutes a risk regarding language development.

The issue of the thesis: The aim of the thesis is to give an account of the early language development for a child with the diagnosis ANSD. We want to increase both our own and other people`s knowledge about the disorder and the consequences this may have for language development. We also link this knowledge to the counseling we offer the parents and the network surrounding the individual child. This also with regards to the advice one should contribute to the parents and the network around the individual child. Our thesis question is as follow: "How is the early speech development for a child with auditory neuropathy spectrum disorder?"

Method: Our thesis has mainly a qualitative approach containing a single case-study as design. Our analysis is based on a girl diagnosed with ANSD, who also has a sensorineural hearing impairment in addition to the ANSD. We have used video-observations in structural and non-structural situations, done assessments with, amongst others, MacArthur-Bates Communicative Development Inventories and Auditory Verbal Therapy in addition to tests as Reynell and British Picture Vocabulary Scale. These tests constitute the quantitative approach of the thesis.

Conclusions: Our findings in this research study show that the child has little benefit from amplification through hearing aids. This causes delayed development in auditory skills and spoken language. Despite the late detection of the hearing loss, and thus a lack of opportunity for early rehabilitation, the child has an age equivalent cognitive development. After cochlear implantation we see a great progress in both auditory and language skills. The findings show that the child goes through many stages of language development during this study. The theoretical descriptions of 2 year old normal hearing children's language development, matches the child's language level at the end of the study, as measured by the Reynell language test. The child then has a chronological age of 3 years and 8 months, and a hearing age of 9 months. This means that the child, within a period of 9 months, has caught up with the language development of a 2-year old.