Show simple item record

dc.contributor.advisorKarlsdottir, Ragnheidurnb_NO
dc.contributor.authorAnfinsen, Pernille Marinanb_NO
dc.date.accessioned2014-12-19T14:38:31Z
dc.date.available2014-12-19T14:38:31Z
dc.date.created2011-09-19nb_NO
dc.date.issued2011nb_NO
dc.identifier441819nb_NO
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/269403
dc.description.abstractDenne kvalitative studien har undersøkt elevers opplevelse av studieretningen bygg og anlegg. Min intensjon var å få frem elevenes stemme i henhold til hvordan de selv opplever skolesituasjonen og hva som er viktig for at de skal fullføre utdanningen. Jeg valgte å intervjue fire elever som går 2. året på bygg og anlegg siden min tanke var at de som er elever på denne studieretningen i dag muligens har flere tanker og perspektiver på hvordan ting føles og oppleves her og nå enn de som forteller retrospektivt. Forskningsspørsmålet for studien ble derfor følgende: Hvilke erfaringer og opplevelser har elever i andre klasse på studieretningen bygg og anlegg av sin studiesituasjon og hva ser de som viktig for at de skal trives og fortsette på denne studieretningen? Studiens hovedfunn viste tre kategorier som belyser de opplevelser som var felles for elevene: 1) Relasjonen til lærerne, 2) Motivasjon og mestring og 3) Aktivitet og variasjon. Den første kategorien beskriver det relasjonelle forholdet til lærerne. Helhetlig hadde læreren en stor betydning for deres trivsel og læring i skolen. Det å bli sett og møtt med anerkjennelse, omsorg og empati fra læreren hadde en stor påvirkning på deres liv, både på og utenfor skolen. Den andre kategorien beskriver viktigheten av å oppleve at en mestrer det en holder på med og at det ga en verdi og indre motivasjon. Det å se relevansen av de fag som de hadde på studieretningen ble også trukket frem som en faktor som bidro til om de var motiverte for fagene eller ikke. Den tredje kategorien omhandler de tanker elevene hadde om hva som skulle til for at de skulle oppleve en positiv skolegang. Elevene etterlyste mer praksis, aktivitet og varierte undervisningsformer i de teoretiske fagene noe som de mener hadde ført til at det ville blitt artigere å være på skolen. Resultatene ble blant annet diskutert i lys av Banduras sosial kognitive teori, Banduras teori om ”self-efficacy”, Eccles’ ”Expectancy- value”-teori, Deci og Ryans teori om selvbestemmelse og Deweys pedagogiske læringssyn og utdanningstenkning. Konklusjonene som kan trekkes fra resultatene fra denne studien er at en kan anta at følgende er veien å gå for at flere elever på yrkesfaglige studieretninger fullfører sin videregående opplæring: 1) Økt fokus på etablering av gode elev/lærer relasjoner i skolen, 2) Mer praksis og varierte undervisningsformer, 3) Mer fokus og utvelgelse av fag som er relevante for denne spesielle studieretningen, 4) Bedre tilrettelegging av undervisningen etter elevenes forutsetninger og behov for at elevene skal få muligheten til å oppleve at de mestrer skolehverdagen og blir motiverte for å lære. Dette vil kanskje føre til at flere elever vil assosiere skolen som et godt sted å være og å lære (Jordet, 2010; Markussen, 2009).nb_NO
dc.languagenornb_NO
dc.publisherNorges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse, Pedagogisk instituttnb_NO
dc.subjectSocial and Behavioural Science, Lawen_GB
dc.title” Lærere har den kraften at de kan påvirke deg for resten av livet ”: En intervjustudie av fire elevers opplevelse av studieretningen bygg og anleggnb_NO
dc.title.alternative"School drop-out"nb_NO
dc.typeMaster thesisnb_NO
dc.source.pagenumber59nb_NO
dc.contributor.departmentNorges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse, Pedagogisk instituttnb_NO


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record