| dc.description.abstract | Denne undersøkelsen har fokus på styrers rolle i forhold til kompetanseutvikling for de pedagogiske lederne i barnehagen, med utgangspunkt i Deci og Ryan (1985) sin teori om selvbestemmelse, eller Self-determination theory. Deres teori tar utgangspunkt i de tre psykologiske behovene; det å føle seg kompetent, behovet for selvbestemmelse og behovet for å føle tilhørighet. Med forankring i disse tre psykologiske behovene valgte jeg følgende problemstilling for oppgaven: Hvordan kan styrer i barnehagen inspirere pedagogiske ledere i kompetanseutviklingen? Gjennom tre delproblemstillinger utdypes de tre grunnleggende behovene, kompetanse, selvbestemmelse og tilhørighet.
Barnehagen som organisasjon ses i et Human Resource - perspektiv (Bolman og Deal, 2009), der menneskene blir betraktet som organisasjonens viktigste ressurs. Dette er et syn som også løftes frem i St. meld. nr. 41 (2008-2009). Teorien om selvbestemmelse og HR – perspektivet tar begge hensyn til de menneskelige ressursene i en organisasjon og vektlegger menneskers behov og forutsetninger. De kan begge ses i relasjon til Schein (2010), som viser til leders viktige oppgave i å bygge kultur ved hjelp av de menneskelige ressurser i organisasjonen. Nasjonale undersøkelser og forskning viser et stort kompetansebehov på alle nivåer i barnehagesektoren. I tillegg er det en utfordring med lav pedagogtetthet og stigende antall dispensasjoner til førskolelærerstillinger i barnehagen (Kostra - tall 2010). Mangelen på pedagogisk personale trekkes også frem som en utfordring i OECDs rapporter Starting Strong (2001) og Starting Strong II (2006).
I undersøkelsen har jeg benyttet det kvalitative forskningsintervju som forskningsdesign, da det er deltakernes perspektiv jeg ønsker å løftet frem. Ettersom problemstillingen min har fokus på den subjektive opplevelsen hos forskningsdeltakerne, har jeg tatt utgangspunkt i fenomenologien. Jeg intervjuet to styrere og fire pedagogiske ledere fra to barnehager i to ulike kommuner i Gauldalsregionen.
Undersøkelsen viser at styrer har en sentral og avgjørende rolle når det gjelder å motivere og inspirere pedagogiske ledere i forhold til deres kompetanseutvikling. Ved å ta utgangspunkt i de psykologiske behovene i Deci og Ryan sin teori om selvbestemmelse, er deltakerne blitt utfordret på spørsmål knyttet til kompetanse, selvbestemmelse og tilhørighet. Resultatene viser at styrer har en viktig rolle i forhold til å skape en god kultur i barnehagen, der de pedagogiske lederne føler seg verdsatt, at deres kompetanse er viktig og at relasjonene mellom de ansatte er gode. Styrerne ser på relasjonskompetanse som et viktig grunnlag for kompetanseutvikling. I gode relasjoner med styrer fremhever de pedagogiske lederne at det foregår et samspill gjennom dialog, tilbakemeldinger, humor, kompetanseoverføring og kompetansekartlegging. De pedagogiske lederne løfter frem engasjerte og dyktige styrere, og de omtaler dem som støttende og motiverende i forhold til deres kompetanseutvikling. Undersøkelsen avdekker også utfordringer knyttet til kompetanseutvikling. De pedagogiske lederne trekker frem en hektisk barnehagehverdag, tidspress og egen livssituasjon som kritiske faktorer. Kompetanseutvikling for pedagogiske ledere knyttet til den lederrollen de har etterlyses, og de ønsker flere pedagoger inn i barnehagen. Kvaliteten på barnehagetilbudet skal opprettholdes også når pedagogisk personale deltar på kurs eller andre kompetanseutviklende tiltak. Kompetanseutvikling har også en økonomisk side. | nb_NO |
