Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorKvello, Øyvindnb_NO
dc.date.accessioned2014-12-19T14:37:54Z
dc.date.available2014-12-19T14:37:54Z
dc.date.created2006-02-27nb_NO
dc.date.issued2006nb_NO
dc.identifier125991nb_NO
dc.identifier.isbn82-471-7800-1nb_NO
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/269154
dc.description.abstractDenne avhandlingen belyser noen av de viktigste sosiale relasjoner for barn og unge med spesiell vektlegging av vennskap. Dette er gjort via en omfattende empirioversikt og teoretiske perspektiver og deretter egen empiri. Mitt menneskesyn kan formuleres som «menneske-i-relasjon», for å betone at mennesket ikke er synonymt med sine relasjoner, men heller ikke tydelig kan avgrenses fra dem. I et slikt perspektiv, som er inspirert av, men ikke identisk med Løvlie Schibbyes teorier, består mennesket av et kjerneselv og et mer tilpasset, sosialt selv med tett forbindelse mellom disse. Menneskers personlighet preger relasjoner samtidig som de tydelig lar seg influere av de relasjoner det lever i. Mennesket er relasjonelt ved at noe av det mest menneskelige ved mennesker er sosial interesse og relatering. Et slikt menneskesyn kan lett plasseres inn i et transaksjonelt perspektiv på utvikling, som er grunnlaget for denne avhandlingen. I tillegg til disse sosiale dimensjonene belyses forhold som er mer knyttet til individet, men som både er sterkt påvirket av og samtidig sterkt influerer på sosiale relasjoner: Det gjelder indre forhold som selvaktelse, og mer ytre forhold som prososial atferd og utagerende atferd. I avhandlingens kapittel 11.3 vil jeg forsøke å veve sammen avhandlingens tema tydelig forankret i et transaksjonelt perspektiv på barn og unges utvikling. Kapittel 11. 3 er delt i fem, hvor det første (11.3.1) berører den temamessige nærheten mellom de sentrale forskningsfokus i denne avhandlingen, det andre underkapitlet (11.3.2) belyser den gjensidige påvirkningen mellom individ og omgivelser, mens jeg i den tredje delen (11.3.3) belyser betydningen av horisontale og vertikale relasjoner, kapittel 11.3.4 oppsummerer sosial nettverkspraksis, og avslutningen (11.3.5) omhandler det gode liv.nb_NO
dc.languagenornb_NO
dc.publisherFakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelsenb_NO
dc.relation.ispartofseriesDoktoravhandlinger ved NTNU, 1503-8181; 2006:29nb_NO
dc.subjectSOCIAL SCIENCES: Social sciences: Educationen_GB
dc.titleBarns og unges vennskap: Empiri- og teorigjennomgang, en kvantitativ og kvalitativstudie av barns oppfatninger og presentasjoner av sosiale relasjoner til jevnaldre[n]de og voksne i forhold til noen sentrale mål på psykososial tilpasningnb_NO
dc.typeDoctoral thesisnb_NO
dc.source.pagenumber451nb_NO
dc.contributor.departmentNorges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse, Pedagogisk instituttnb_NO
dc.description.degreedr.polit.nb_NO
dc.description.degreedr.polit.en_GB


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel