Er opplæring et godt sikkerhetstiltak?: Forebygging av risiko og ulykker gjennom opplæring av trafikantene

Abstract

The thesis has basis in the question some have to the usefulness of education in traffic safety prevention. The eighties were dominated by optimism concerning safety education, which was followed by pessimism in the nineties.

The two studies in the thesis include young drivers and motor cyclists. Theoretical aspects are more in focus in the first study, while practical education is emphasized in the second.

Both theory and the two studies illustrate the possibility to utilize education in traffic safety work. Discussion subjects in the thesis are - how education can be designed in order to achieve desired results, whether man is rational, and whether education can influence road user’s overestimation of their own skills and performance.

Recommendations for future studies are e.g. the safety research would benefit from extending the traditional cognitive focus to include theory on emotion and individual differences; one should emphasize safety, mastery and how things work; theory can bring important ideas on how road users can develop realistically expectations of management and control.

Together, the results indicate a relation between education and safety. The relation is influenced of the person’s thoughts, feelings, behaviour, and earlier experiences, in addition to the social context. Variables studied are education, personal variables (attitudes, personality, self concept, and social norm), risk behaviour, near accidents and accidents.

It is a difference between men’s and women’s explanatory models for both groups (motor cyclists and drivers).

The study of young drivers indicates that education has a varying effect on attitudes, social norms and self concept, and where the largest effect is on self concept. The significance of education on risk is mainly through driver’s risk perception.

The study of motor cyclists emphasizes technical training. The results indicate that technical training may have more importance than theoretical education. The technical training seems to have significant influence on the motor cyclist’s interests, perception of challenges and experiences of flow. Similarly to the drivers, the education of motor cyclists has an indirect effect on accidents via the person’s behaviour and near accidents. Near accidents and accidents are influenced of both feelings and thoughts, in addition to the individual differences among the motor cyclists.

Utgangspunktet for avhandlingen er at enkelte har uttrykt skepsis til nytten av opplæring for å fremme trafikksikkerhet. På 80-tallet var det optimisme med hensyn til troen på sikkerhetsopplæring som fulgtes av pessimisme på 90-tallet.

De to undersøkelsene i avhandlingen er av bilførere og motorsyklister. Hos bilførerne er det lagt mest vekt på teoretiske deler av opplæringen, mens hos motorsyklistene er den praktiske opplæringen mer i fokus.

Både teori og egne undersøkelser belyser muligheten for å utnytte opplæringen bedre i trafikksikkerhetsarbeidet. Tema som diskuteres er hvordan opplæringen kan utformes for å gi gode resultater, om mennesket er rasjonelt, hvorvidt opplæring kan ha innvirkning på trafikanters overdrevne tro på egne ferdigheter.

Anbefalinger for framtidig forskning er eksempelvis: sikkerhetsforskningen vil være tjent med å utvide et tradisjonelt kognitivt fokus til å omfatte teori med vekt på emosjoner og individuelle forskjeller; det bør legges mer vekt på sikkerhet, mestring og hvordan ting fungerer; teori kan gi nyttige innspill til hvordan vi kan skape realistiske forventninger om mestring.

Samlet sett tyder resultatene på at det er sammenheng mellom opplæring og sikkerhet. Sammenhengen mellom opplæring og ulykker er påvirket av personens egne tanker, følelser, atferd og tidligere erfaringer, i tillegg til de sosiale omgivelsene. Variable som studeres er opplæring, personlige variable (som selvoppfatning, holdninger, sosial norm, personlighet), risikoatferd, nestenulykker og ulykker.

Det er forskjell på menn og kvinners forklaringsmodeller både for motorsyklistene og bilførerne.

Studien av unge bilførere tyder på at opplæring har varierende effekt på variable som holdninger, sosiale normer og selvoppfatning, og hvor den største effekten er på selvoppfatning. Betydningen av opplæring på risiko går i første rekke via førernes risikopersepsjon.

Studien av motorsyklister har stor vekt på teknisk trening. Resultatene tyder på at teknisk trening kan ha større betydning enn teoretisk opplæring. Den tekniske treningen synes å ha stor betydning for motorsyklistenes indre motivasjon - slik som interesser, oppfatning av utfordringer og følelse av flyt. Likeledes som for bilførne, så har opplæringen av motorsyklistene en indirekte innvirkning på ulykker via personens atferd og nestenulykker. Nestenulykker og ulykker er påvirket både av motorsyklistenes følelser og tanker, i tillegg til individuelle forskjeller mellom førerne.