Kulturarena med mulighet for dialog?: Grotta – en fritidsklubb for mennesker med utviklingshemming. "Målet e vel at vi ska ha det arti, trur æ"

Abstract

Sammendrag Mange mennesker med utviklingshemming trenger hjelp for å tilrettelegge hverdagslivet. For noen gjelder dette gjennom hele livet og i alle deler av livet, slik at hjelpen også griper inn i det som defineres som fritid. Jeg har gått inn på fritidstilbudet Grotta for å se på hvilken måte denne arenaen kan forstås ut fra ulike diskurser, og hvordan man ut fra ulike måter å forstå et felt på også anvender ulike styringsredskaper. Jeg har anvendt Foucaults governmentalitybegrep for å se hvordan man skaper forskjellige subjekter innenfor ulike diskurser og med ulike redskaper. Jeg har sett på hvordan Grotta kan beskrives ut fra en normaliseringsdiskurs, en økonomidiskurs, en ekthetsdiskurs, en pedagogisk diskurs og en kulturdiskurs. Med utgangspunkt i Mikhail Bakhtins forståelse av dialog har jeg utforsket kulturdiskursen og hvordan denne kan representere mulighet for dialog mellom tilretteleggere og deltakere. Forhold hos Bakhtin som har betydning for hvordan møter mellom mennesker utvikler seg, er hvordan det foregår en kamp mellom monologiske og dialogiske krefter, mulighet for flerstemmighet og akseptering av forskjellighet, og hvordan oppfatningen av tid og rom har betydning for møtet. Ut fra denne forståelsen av dialog har jeg diskutert hvordan det å møtes i kulturelle aktiviteter kan gi rom for dialog på Grotta gjennom å møtes i skapende aktivitet hvor fokuset er på aktiviteten som noe man skaper sammen her og nå, og ikke på den utviklingshemmedes læring og utvikling eller hvilke terapeutiske effekter aktiviteten kan ha.