Show simple item record

dc.contributor.authorStrøm, Tommynb_NO
dc.date.accessioned2014-12-19T14:37:52Z
dc.date.available2014-12-19T14:37:52Z
dc.date.created2007-11-09nb_NO
dc.date.issued2003nb_NO
dc.identifier122943nb_NO
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/269140
dc.description.abstractDette er en hovedfagsoppgave basert på data fra intervju av lærere. Problemstillingen er: ”Problematferd i skolen – læreres syn på årsaker og tiltak”. Basil Bernsteins kodeteori danner basis for kategoriene, som er fremstilt ved hjelp av såkalte nettverkskart. I fremstillingen av lærernes forståelse av årsaker til problematferd, har jeg delt nettverkskartet i to hovedkategorier: problemer relatert til skolen, og problemer relatert til eleven. Lærernes forståelse av årsaker til problematferd (relatert til skolen) preges av mangelen på felles regler i skolen for hvilken atferd som kan godtas eller ikke, at skolen ikke tar tak i elevenes problemer, manglende kompetanse i skolen om problemfeltet, ikke ressurser til å kunne differensiere undervisningen, og en sliten personalgruppe. Skolesystemet og læreplanen legger også pedagogiske føringer som gjør at undervisningsmetodene blir feil, og tempoet for høyt, både for lærerne og mange av elevene. Problemer relatert til eleven mener informantene eksempelvis er manglende motivasjon og selvtillit, elevenes forsøk på å beskytte sitt selvverd når de opplever å mislykkes på skolen, forskjellige fag-, lese- og skrivevansker, samspillvansker, og en rekke problematiske forhold i hjemmet. Tiltakene som informantene nevnte (relatert til skolen) var blant annet å øke samarbeidet mellom skole og hjem, forberede skoleårene bedre (i forhold til sammensetningen av klasser og lærere) ta vare på hverandre i kollegiet, få hjelp fra hjelpeapparatet, mer ressurser for å kunne differensiere undervisningen, og forsøke å knytte kontakt med andre skoler for å utveksle erfaringer og kunnskap. I tillegg mente nærmest samtlige informanter at lærerutdanningen burde bli bedre for å i større grad forberede studentene på hva som ventet dem i skolen. For lite, og i tillegg en urealistisk praksis ble nevnt, samt at flere av informantene savnet et teoretisk grunnlag om problematikken fra utdannelsen. Pedagogisk, mente også mange informanter, at man i større grad måtte involvere elevene ved å gi dem mer medbestemmelse i skoledagen. Læreplanen ble nevnt som hinder for realisering av å kunne gi et fullgodt tilbud til alle elevene. Tiltak rettet direkte mot elevene var for eksempel tett oppfølging, ansvarliggjøring ved regelbrudd, skape forutsigbarhet, samt styrke elevenes positive/sterke sider. I oppgavens avsluttende drøfting blir blant annet en rekke viktige funn fra evalueringen av Reform 97 presentert. Viktigst i den sammenhengen er at visse elevgrupper systematisk kommer til kort i den norske skolen. Gutter gjør det blant annet dårligere enn jentene i de fleste fagene. Elever med annet morsmål enn norsk, og elever med bakgrunn i familier med lav utdannelse, er andre slike grupper som gjør det markert dårligere. Skolen tilpasser seg med andre ord ikke ulikhetene blant elevene, noe som egentlig er hele mitt poeng og motivasjon for denne hovedfagsoppgaven. Hele skolesystemet er nødt til å tenke mer system enn individ, når det gjelder årsaksforklaringer og tiltak mot problematferd.nb_NO
dc.languagenornb_NO
dc.publisherPedagogisk instituttnb_NO
dc.subjectSpesialpedagogikkno_NO
dc.titleProblematferd i skolen: læreres syn på årsaker og tiltaknb_NO
dc.typeMaster thesisnb_NO
dc.source.pagenumber95nb_NO
dc.contributor.departmentNorges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse, Pedagogisk instituttnb_NO


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record