Presumptions, proficiencies, and parallel languages: Investigating academic English reading among Norwegian university students

Abstract

Norwegians are exposed to English on a daily basis and are considered to be among the most proficient second-language English users in the world. It therefore seems only natural that English and Norwegian should be used in parallel for teaching at university level. Despite this, research has shown that many Norwegian university students struggle with reading academic texts in English. To help understand why this might be, this doctoral thesis investigated aspects of Norwegian university students’ English-language reading strategies, vocabulary knowledge, and reading speed.

One part of the study looked at the Norwegian students’ use of reading strategies, such as strategic reading, guessing unknown words or using clues from the context. Despite reporting more difficulties when reading English texts, the students in this sample did not appear to make use of strategies to compensate for these difficulties. In a finding with implications for English teaching in schools, another part of the study found a high degree of variation in English vocabulary scores, for which the main predictor was the amount of English encountered outside of formal education. Finally, a comparison of the speed of reading an academic text between Norwegian university students and matched groups of native and second-language English speakers in the UK found that the Norwegians were significantly slower than both groups in the English-speaking environment. This suggests that slower reading is not purely a consequence of reading in a second language, but perhaps also of the linguistic environment. Overall, it appears that although many of the participants demonstrated the skills and proficiency needed for academic reading in English, many others would be struggling as a result of slow reading, gaps in vocabulary, and inefficient use of strategies to overcome these obstacles. The findings highlight the complexities of academic second-language reading in the parallel language context of Norwegian universities. This linguistic context needs to be considered in developing expectations and offering support to students. Furthermore, the finding that the amount of English encountered outside of formal education played such an important part in the students’ academic reading ability suggests that the way English is taught in schools needs to be reassessed. This study has implications for our understanding of second language reading not only in Norway but in all parts of the world where students increasingly need to read in English as a second language as part of their higher education.

Sammendrag

Nordmenn møter engelsk daglig, og anses for å være blant de dyktigste andrespråksbrukerne av engelsk i verden. Det kan derfor virke helt naturlig at engelsk og norsk brukes parallelt i undervisning på universitetsnivå. Til tross for dette har forskning vist at mange norske universitetsstudenter sliter med å lese akademiske tekster på engelsk. For å forstå hva årsaken til dette kan være, undersøkte dette PhD-prosjektet aspekter av norske universitetsstudenters engelskspråklige lesestrategier, ordforråd og lesehastighet.

En del av studien så på de norske studentenes bruk av lesestrategier, som for eksempel strategisk lesing, gjetting av ukjente ord eller bruk av ledetråder fra konteksten. Til tross for at de rapporterte om flere vanskeligheter når de leste engelske tekster, så ikke studentene i dette utvalget ut til å bruke strategier for å kompensere for disse vanskelighetene. Et funn som har implikasjoner for engelskundervisning i skolen, er at annen del av studien fant en høy grad av variasjon i engelsk ordforråd, hvor den viktigste prediktoren var mengden engelsk studentene møtte utenfor den formelle utdanningen. Til slutt fant studien, gjennom en sammenligning av lesehastigheten for akademisk tekst mellom norske universitetsstudenter og matchede grupper av studenter i Storbritannia med engelsk henholdsvis som morsmål og som andrespråk, at nordmennene leste betydelig saktere enn begge gruppene i det engelskspråklige miljøet. Dette antyder at saktere lesing ikke bare er en konsekvens av lesing på andrespråk, men kanskje også av det språklige miljøet. Samlet sett ser det ut til at selv om mange av deltakerne demonstrerte de ferdighetene som trengs for akademisk lesing på engelsk, vil mange andre slite som et resultat av lav lesehastighet, manglende ordforråd og ineffektiv bruk av strategier for å overvinne disse hindringene. Funnene fremhever kompleksiteten i akademisk andrespråklesing i den parallellspråklige konteksten på norske universiteter. Denne språklige konteksten må tas i betraktning for forventninger og støtte til studentene. Videre indikerer funnene at mengden engelsk som studentene møter utenfor den formelle utdannelsen har en så viktig rolle for deres akademiske leseevne, at engelskundervisningen i skolen bør revurderes. Denne studien har implikasjoner for vår forståelse av andrespråklesing ikke bare i Norge, men i alle deler av verden hvor studenter i økende grad trenger å lese på engelsk som andrespråk som en del av sin høyere utdanning.