Når alle skal utdannes til et kunnskapssamfunn: En institusjonell etnografi av yrkesfagelevers erfaringer fra videregående opplæring

Abstract

Frafall fra videregående opplæring generelt og yrkesfag spesielt, har de siste 20 årene blitt gjenstand for både politisk bekymring og forskningsmessig interesse. Et frafall på 30 prosent står i kontrast til Kunnskapsløftets visjon om å ruste alle elever til å mestre og videreutvikle kunnskapssamfunnet. Frafall og frafallselevene har blitt betegnet som et problem - for skolen og for det norske samfunnet. I denne oppgaven retter vi istedet blikket mot de problemene elevene opplever i sin skolehverdag, og de institusjonelle rammene og praksisene i skolen som gjør det vanskelig for elevene å fullføre. Inspirert av Dorothy Smiths institusjonelle etnografi, argumenterer vi for at yrkesfagelevers ståsted er en fruktbar inngang til å forstå hvordan skolen legger rammer for elevenes muligheter til å fullføre videregående opplæring.

Analysen tar utgangspunkt i fire gruppeintervjuer og 18 individuelle intervjuer med yrkesfagelever fra fire forskjellige utdanningsprogram ved en videregående skole i Sør-Trøndelag. Ved hjelp av Dorothy Smith og Michel Foucault, utforsker vi hvilke styringsdokumenter og diskurser som påvirker yrkesfagelevenes erfaringer i opplæringen. I lys av eleverfaringene, argumenterer vi for at standardisering av fag og ferdigheter som skal gi elevene større læringsutbytte, resulterer i lavere læringsutbytte fordi det ekskluderer mange elever fra skolefaglige læringsprosesser. Elevenes opplevelser tyder på at skolens definering av kunnskap er smalere enn det mangfoldet av evner og talent som elevene ønsker å utvikle. Med andre ord argumenterer vi for at årsaken til at frafall også handler om at institusjonen ikke er utformet slik at den passer for alle elever. På bakgrunn av analysen, argumenterer vi for at spørsmål om gjennomføring og frafall ikke bare handler om enkeltelever som ikke lever opp til de institusjonelle kravene. Det dreier seg heller om hvordan skolen bedre kan inkludere det elevmangfoldet som starter i videregående opplæring.