Hvordan er ungdommers bruk av sosiale medier påvirket av normer?: Et kvalitativt studie av ungdommers erfaringer ved bruk av Facebook, Twitter og Instagram

Abstract

Denne studien undersøker hvordan ungdommers bruk av sosiale medier er påvirket av normer. Dybdeintervju med åtte informanter på 16 og 17 år er grunnlaget for studiet. Informantene ble stilt spørsmål angående deres egne og andres handlinger i bruk av Facebook, Twitter og Instagram. Studiens analysekapitel tar for seg tre undertemaer:

1) Ungdommenes normerte bruk av sosiale medier diskuteres gjennom å se på deres bruk av statusfeltet på Facebook, ”Tweets” på Twitter og publisering av bilder på Facebook og Instagram. Manuell Castells (2010) er brukt som utgangspunkt for å se på ungdommenes bruk av de sosiale mediene. Pierre Bourdieu ([1979] 2005) sine begreper om sosiale felt belyser hvordan ungdommene beskriver forskjellen i normer. Goffman ([1959] 1992) sin teatralske metafor med inntrykksstyring, opptreden og fasade er også aktuell. Anthony Giddens (1991) sitt begrep om det refleksive selvet er trukket inn for å se på ungdommenes endrede handlingsmønstere ut fra normene.

2) Sosialt hierarki i bruk av sosiale medier blir tydelig gjennom antall og bredden av ungdommenes nettverk. I tillegg er antall ”likes” og tilbakemeldinger en kilde for ungdommene for å få bekreftelse på egen og andres popularitet. Gjennom å sammenligne seg med andre får ungdommene et inntrykk av hvor populære de er. Goffmans ([1963] 2009) begreper om sosial og faktisk identitet, er sammen med Bourdieu ([1979] 2005) og Tapscott mfl. (2000) sine begreper omkring sosial og digital kapital relevante angående sosialt hierarki. I tillegg er Charles Horton Cooley (2009) aktuell med ”looking-glass self”.

3) Nettmobbing er i studien satt i sammenheng med normer ut fra hvordan ungdommene ser på både dem som blir mobbet digitalt, i tillegg til de som utfører den digitale mobbingen. Ungdommene ønsker verken å bli sett på som mobbeoffer eller som en som mobber andre digitalt. Goffmans ([1963] 2009) begrep stigma er aktuell for å se på hvordan ungdommene omtaler offer og mobber. Bourdieu (1979] 2005) er aktuell ved å se på hvordan nettmobbing blir satt i sammenheng med en persons sosiale kapital. Informantene mener at nettmobberen er en person med lite nettverk og få venner. Sjalusi og misunnelse blir oppgitt som grunner til at de ønsker å mobbe andre. Mobbeofferet har ifølge informantene to ulike forklaringer. Enten vil en persons dårlige rykte forfølge dem i deres bruk i sosiale medier, eller så kan man bli et tilfeldig offer for andre sitt vrede.

Ungdommene uttrykket at det var klare regler for hvilke handlinger man kunne, og ikke kunne, gjøre på de respektive sosiale mediene. Normene påvirker både hvordan ungdommene bruker de sosiale mediene i tillegg til at det påvirker hvordan de ser på andre som ikke følger normene. Studien viser også at normene er ulike innenfor de sosiale mediene.