Fedre mellom to omsorgsregimer: En kvalitativ studie av innvandrede fedres møte med det nordiske omsorgsregimet

Abstract

Denne masteroppgaven er en sosiologisk studie som utforsker hvordan innvandrede fedre fra familistiske omsorgsregimer forstår den norske fedrekvoten, og hvordan de praktiserer den. Studiet utforsker og fedrenes utfordring ved å praktisere norsk familiepolitikk med tanke på venner og familie i deres hjemland. Studien ser på fedrekvoten som en styringsteknikk for å styre fedre til å ta større del i omsorgsarbeid, og for å øke likestilling mellom menn og kvinner i arbeidslivet.

De teoretiske perspektivene i studien er «Governmentality» av Foucault, institusjonelt arbeid og praksis, og doxa. Det blir teoretisert frem til en forståelse av velferdsstatlige typologier som familistiske omsorgsregimer og defamilistiske omsorgsregimer. Dette betyr at de defamilistiske omsorgsregimene blir forstått som regimer hvor staten subsidierer og betaler omsorgstjenester institusjonelt og i familien. Familistiske omsorgsregimer legger ansvaret for omsorgsarbeid til familien, familien kan velge om de vil ta i bruk markedet for å dekke behovet for omsorgsarbeid.

Studien kommer frem til at fedrene forstår statlig styring med tanke på familiepolitikk som en mulighet, de får muligheten til å være nærværende fedre, og mor får mulighet til å komme tilbake til arbeidslivet etter fødsel. Fedrene praktiserer fedrekvoten gjennom forståelsen av far som nærværende, og de forstår husarbeid som en del av omsorgsarbeidet. Familie og venner i hjemlandet ser på norsk familiepolitikk som utopisk, samtidig som de synes at tanken på at far skal være hjemme alene med omsorgsansvar som fremmed. Fedrene utfordres av norsk familiepolitikk i deres forståelse av omsorgsdeling i hjemmet og statlig styring. Videre utfordrer fedrene den familistiske forståelsen av omsorgsdeling i hjemlandet, og familistisk familiepolitikk ved å benytte seg av fedrekvoten og å praktisere omsorgsarbeid.