| dc.description.abstract | Kreativitet blir av styringsmakten og næringslivet sett på som en av framtidens viktigste kompetanser for en positiv samfunnsutvikling. Kreativitetsbehovet kan være et resultat av en teoretisering av skolen gjennom flere reformer. Utfordringen er hvordan en imøtekommer dette behovet for kreative medarbeidere i framtidens næringsliv, da læreplanene innenfor det yrkesfaglige studieprogrammet Service og samferdsel ikke gir noen retningslinjer for hvordan dette utviklingsarbeidet skal foregå, valgte jeg å belyse følgende problemstilling: «Hvordan tilrettelegge for- og bruke kreative dialoger i undervisningen?».
Problemstillingen ble belyst gjennom et aksjonsforskningsprosjekt hvor kreativitetsmodellen til Lucas, Claxton og Spencer (2013) utprøvdes i en Vg1 Service og samferdselklasse. Modellen består av fem hovedkategorier: Samarbeid, nysgjerrighet, fantasifull, utholdenhet og disiplinert. Både kreativitet og dialog kan sees på som individuelle aktiviteter, men i denne avhandlingen har jeg vært opptatt av det som skjer mellom individene når de deler og bidrar i hverandres utvikling.
Når man tar utgangspunkt i aksjonsforskning så blir veien til mens man går. Problemstillingen gir en forventning om mange eksempler på ulike dialoger som kan brukes i klasserommet, aksjonene viser hvordan kreativitet kan stimuleres innenfor tre av de fem hovedkategoriene. Da innholdet i hovedkategoriene overlappet hverandre, valgte jeg å avbryte og gjennomførte derfor ikke aksjoner for kategoriene «disiplinert» og «utholdende». Modellen ble vurdert som lite egnet til å fremme kreative dialoger i klasserommet i sin eksisterende form grunnet sin komplekse utforming og manglende kriterier som evalueringsverktøy. | en_US |
