Show simple item record

dc.contributor.advisorØstern, Tone Pernille
dc.contributor.authorKandal, Katrine
dc.date.accessioned2020-11-10T13:43:19Z
dc.date.available2020-11-10T13:43:19Z
dc.date.issued2017
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2687178
dc.description.abstractFormålet med masteroppgaven «Samtidsdans som kunstuttrykk i Den kulturelle skolesekken» har vært å undersøke hvilken forståelse av samtidsdans grunnskoleelever utvikler i møte med samtidsdans gjennom Den kulturelle skolesekken (DKS). Studien har tatt utgangspunkt i et omfattende samtidsdansprosjekt og undersøkt opplevelser og erfaringer elevene gjorde seg gjennom å delta på et danseverksted og/eller se forestillingen PERFECT (im)PERFECTIONS. Ønsket om å bidra til mer kunnskap rundt opplevelser elever kan få og får i møte med samtidsdans har vært en av bakgrunnene for denne studien. Samtidsdansen utforsker og utfordrer elevenes forståelse for både hva dans kan være og hvem som kan danse. Mer kunnskap kan gi grobunn for økt status og mer fokus på dans i skolen. Teorigrunnlaget for studien er knyttet til samtidsdans, DKS og kunstmøter for barn og unge. Studien tar utgangspunkt i en hermeneutisk-fenomenologisk tilnærming i søken etter svar på problemstilling og forskningsspørsmålene. Materialet er generert ut i fra elever som har deltatt på danseverkstedet og/eller sett forestillingen, samt mine egne observasjoner. Her har elevene skrevet ned opplevelser og erfaringer knyttet til det de har sett eller utøvd. Narrativer er skrevet fram ut fra observasjonene og videre brukt aktivt i analysearbeidet. IPA-metoden (Interpretative Phenomenological Method), utarbeidet av Jonathan Smith, er brukt for å analysere og fortolke observasjoner og elevtekster. Resultatene viser at samtidsdans gir elevene opplevelser som skaper affekt, provokasjon og som fører til samhandling. Studien viser også hvor viktig det er å erfare og uttrykke seg gjennom kroppens bevegelser, noe som har skapt undring over kroppslig opplevelse i verkstedet blant flere av elevene. Forestillingen har gitt elevene en opplevelse av noe rart, spennende og nytt, der ulikkroppede dansere sammen med Philip Channells har skapt en fragmentert crossover forestilling som skaper nysgjerrighet og reaksjoner. Studien viser også at svært få har hørt om samtidsdans, noe som igjen viser hvor lite de er eksponert for denne dansesjangeren. Her er det et stort utviklingspotensial mellom DKS, skole og dans, som igjen henger sammen med at det er et stort utviklingspotensial for dansens mulige verdi i samfunnet.en_US
dc.language.isonoben_US
dc.publisherNTNUen_US
dc.titleSamtidsdans som kunstuttrykk i Den kulturelle skolesekken – Grunnskoleelevers møte med samtidsdansprosjektet Perfect (im)perfectionsen_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.subject.nsiVDP::Social science: 200::Education: 280en_US


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record