Ulik nasjonalitet, ulik mulighet – om integrering i arbeidslivet

Abstract

Denne studien tar for seg ikke-vestlige førstegenerasjonsinnvandrere sine muligheter på arbeidsmarkedet. Studien er bygd på litteratur om inkludering, velferdsmodellen arbeidsmarkedet og tidligere forskning om ulike faktorers innvirkning på jobbmuligheter. Det empiriske grunnlaget er basert på registerdata jeg har fått tilgang til gjennom Norsk samfunnsvitenskapelige datatjeneste. Med dette som grunnlag ser jeg på arbeidsledige ikke-vestlig førstegenerasjonsinnvandrere, med ulikt opphav, sine muligheter for å få seg jobb. Analysen i oppgaven er tredelt hvor den første delen fokuserer på hvor raskt arbeidsledige innvandrere med ulikt opphav kommer i jobb. Den andre delen fokuserer på betydningen av opphav for sannsynlighet for jobb, korrigert for andre forhold. I den tredje og siste delen analyseres i hvilken grad variabler av betydning for jobbmuligheter – for eksempel utdanning og yrkeserfaring – har ulik effekt for ulike innvandrergrupper. Hovedfunnene i oppgaven viser at det er store nyanser mellom arbeidsledige innvandrergrupper med hensyn til jobbsannsynlighet. Korrigert for andre forhold gjør innvandrere med afrikansk opprinnelse og innvandrere fra Midtøsten det dårligst på arbeidsmarkedet etter henholdsvis kort og lang tid. Variablene alder, familiær status og yrkeserfaring bidrar til å forklare variasjon i ulik jobbsannsynlighet. Avkastningen av utdanning og tidligere yrkeserfaring, human capital, er ulik mellom gruppene, og tendensen er at nordmenn tjener på utdanning og yrkeserfaring mens innvandrere ikke gjør det. I tillegg til observerbare faktorer, blir andre mulige forklaringsfaktorer diskutert, som for eksempel diskriminering i jobbsøkingsprosessen.