Skiftende bris?: En casestudie av de største endringene i norsk vindkraftpolitikk i perioden 1990 til 2012

Abstract

Denne studien har tatt sikte på å avdekke de største endringene i vindkraftpolitikk i Norge i perioden fra 1990 til 2012, og å forklare årsaken til disse endringene. Bakgrunnen for studien var interessen for årsaken til en plutselig økende vekst i produsert vindkraft utover 2000-tallet. For å undersøke dette har litteratur- og dokumentanalyse blitt anvendt i tillegg til 16 dybdeintervju av representanter fra energiog miljøorganisasjoner, kraftbransjen og energi- og miljøforvaltning. Det ble funnet at de viktigste politikkendringene som kan knyttes til vindkraftens fremvekst var målet om 3 TWh vindkraft innen 2010 som ble satt i 1999, etableringen av energiomleggingsorganet Enova i 2001, og innføringen av elsertifikatordningen i 2012. Den politiske prosessen opp til disse vedtakene ble analysert ved hjelp av Advocacy Coalition Framework(ACF). Her ble det funnet fire ulike påvirkningskoalisjoner med ulike syn på vindkraft. Det at vindkraft og tilhørende støttesystemer kom på agendaen i Norge kan spores tilbake til et aktivt påvirkningsarbeid fra tre av disse koalisjonene som primært bestod av aktører fra kraftbransjen og energi- og miljøorganisasjoner. En fjerde påvirkningskoalisjon bestående hovedsakelig av økonomer i sentralforvaltningen og forskningsmiljøer ble funnet å motvirke de andre koalisjonenes innvirkning gjennom etablerte interesser og en ujevn maktfordeling. Eksterne systemhendelser har likevel bidratt til å åpne handlingsrom for politikkendring gjennom en omfordeling av koalisjonsressurser. Her var regjeringsskiftet i 1997 av sentral betydning for målet om 3 TWh og etableringen av Enova, mens EUs Fornybardirektivet 2 og reglement for støtteordninger var avgjørende for vedtaket om elsertifikatmarkedet.

Emneord: Norsk vindkraftpolitikk, Advocacy Coalition Framework, etablerte interesser, eksterne systemhendelser, politikkendring.