Forenklingens logikk: En studie av reproduksjonen av profesjonell identitet i IKT-organisasjoner

Abstract

I de siste 30 årene har informasjonsteknologier og programvare spilt en viktig rolle for vekst og innovasjon i moderne økonomier. Framveksten av "informasjonsalderen" – det "postindustrielle samfunn" eller "kunnskapssamfunnet" – har fått mye oppmerksomhet fra akademikere som har forsøkt å beskrive og teoretisere denne utviklingen. Et sentralt argument i mange fremstillinger er at informasjonsalderen endrer de sosiale forutsetningene for arbeid og organisasjon. Ulike forfattere har forklart kunnskapsarbeid som preget av en nettverkslogikk, assosiert med store, uformelle nettverk, aktivitet, kommunikasjon og konstant tilpasning. Selv om nettverksmetaforer er beskrivende for mange aspekter ved moderne kunnskapsarbeid, har denne typen arbeid også viktige aspekter som ikke kan relateres til idéen om nettverket. I løpet av 15 år har programmeringsfaget gått fra å åpne for fleksible arbeidsformer og mye overtid til å bli kontrollert og resultatfokusert. Dette har skjedd uten streiker eller at fagforeninger har vært involvert. Endringene har imidlertid sammenfalt med at det har vokst fram kritikker av IKT- og kunnskaparbeid fra minst tre ulike retninger: industriell effektivitet, kollektiv sikkerhet og velferd for arbeiderne og økonomisk vekst. Disse kritikkene har fått økt legitimitet blant profesjonelle utviklere. I kjølvannet av disse kritikkene har det vokst fram et nye profesjonelle idealer med referanser til et østlig prinsipp: forenkling. Ifølge dette prinsippet fremstår nettverket, det å dele arbeidsoppgaver, innhold og oppmerksomhet og bidra til å øke informasjonsflyten som lite verdifullt. I stedet skapes kompleksitet, ineffektivitet og en uheldig balanse mellom arbeid og privatliv. Profesjonell verdi skapes derimot av å fokusere oppmerksomheten, å konsentrere og å slå av e-post, sosiale medier og mobiler. Jeg kaller idealene som knyttes til dette prinsippet forenklingens logikk eller den ukomplekse verdiverden. Denne logikken legger noen føringer for hva som anses som rettferdig, og er et middel for å rangerere kolleger, relasjoner, handlinger og objekter. Ved å knyttes til forenkling som et øverste prinsipp, får industrielle idealer om effektivitet, ytelse og planlegging igjen legitimitet i IKT-organisasjoner. I denne avhandlingen viser jeg hvordan og hvorfor dette skjer gjennom to kvalitative studier. Den første er basert på en analyse av 23 dybdeintervjuer med programvareutviklere, og den andre er basert på en diskursanalyse av tolv bøker som omhandler smidig programvareutvikling og prosjekthåndtering. I den første analysen viser jeg hvordan idealene som henviser til forenkling blir brukt og posisjonert i forhold til andre profesjonelle idealer, mens den andre analysen beskriver forenklingens logikk i detalj. Begge analysene trekker på og bidrar til det pragmatiske rammeverket og handlingsteorien som er utviklet av Luc Boltanski og Laurent Thévenot. Strukturelle analyser blir ofte kritisert for å ha funksjonalistiske eller mekaniske forståelser av sosial handling. Ved å forbinde aktørenes forståelse og bruk av logikker til verdighet, åpner rammeverket opp for å male et univers av kulturelle endringer hvor sosiale handlinger er dynamiske og menneskelige aktører er både moralske og høyst levende.

The logic of simplicity A study of the reproduction of professional identity in ICT organizations

For the past 30 years, information technologies and software have played an important role in growth and innovation in modern economies. The emergence of the "information age" — the post-industrial society or Internet society — has drawn much attention from academics who have attempted to describe and theorize this development. A key argument in these works is that the information age changes the social prerequisites for work and organization. Different authors have explained knowledge work as reflecting a network logic, characterized by large, informal networks, activity, communication and constant adaptation. Although network metaphors are descriptive of many aspects of modern knowledge work, such work also has important features that cannot be explained in terms of this logic. In the space of 15 years, the programming profession has changed from being associated with flexible forms of work and a great deal of overtime to being controlled and focused on results. This has taken place without strikes or trade unions involved. The changes have coincided with a strong growth in social criticism of ICT and knowledge work as it unfolded in the 1990s from at least three different directions: industrial efficiency, the collective safety and well-being of the workers, and the growth of markets. Such criticism has gained legitimacy among professionals. The compromise that has developed between these critiques has emerged as a professional ideal rooted in eastern culture: simplicity. According to this ideal, connecting to a network, sharing awareness and content and contributing to the information flow do not create value, but rather lead to complexity, followed by inefficiency and an unhealthy work/life balance. Professional value is on the other hand created through focusing attention and concentrating, turning off e-mail, social media and cell phones. I term this value system the logic of simplicity or the world of simplicity. This logic guides what is considered fair, and provides a means to rank colleagues, relationships, actions and objects. By using simplicity as a higher common principle, industrial ideals relating to performance management and planning is gaining legitimacy in ICT organizations. I show how and why this change is unfolding through two qualitative empirical studies. The first is based on an analysis of interviews with 23 software developers, and the second is based on a discourse analysis of twelve manuals in agile software development and project management. In the first analysis I show how ideals referring to simplicity are used and positioned in relation to other important principles of professional practice, while the second analysis describes the logic of simplicity in detail. Both analyses draw upon and contributes to the pragmatic framework of social action developed by Luc Boltanski and Laurent Thévenot. Structural analyses is often criticized for having functional or mechanical understandings of social action. By linking the logic of the actors' understanding to the concept of worth, this framework paint a universe of cultural change where social action is dynamic and human actors are both moral and highly vivid.