Arbeidets betydning for identitet: en kvalitativ studie av arbeidstakere i en vekstbedrift

Abstract

Denne studien ser på hva en tilrettelagt jobb betyr for de arbeidstakerne det gjelder. Deltakerne i tiltaket går inn under arbeidsmarkedstiltaket VTA (varig tilrettelagt arbeid). Disse har fått innvilget uføretrygd av NAV, og blitt tilbudt tilrettelagt arbeid i en vekstbedrift. Noen av deltakerne har hatt ordinær jobb tidligere, men de lyktes ikke med dette. Andre har aldri hatt en ordinær jobb. Det som er interessant her er hvilken mening deltakerne legger i arbeidet sitt og hvordan dette påvirker identiteten. Studiens hovedproblemstilling er : Hva er betydningen av å ha en tilrettelagt jobb for disse deltakerne?

For å svare på dette har jeg valgt følgende delproblemstillinger: 1). Hvilken mening tillegger arbeidstakerne jobben? 2). Hva er arbeidstakernes tanker om hvordan de blir oppfattet av andre?

Under problemstilling én har det teoretiske grunnlaget dreid seg om identitetsutforming. Her er blant annet Erwing Goffman (1922-1982) , Anthony Giddens (1938-) og Colin Campbell (1940-) sentrale bidrag. Problemstilling to tar for seg arbeidstakernes subjektive meninger om hvordan de blir oppfattet av andre. Her trekker jeg frem Goffmans Stigma og Beckers stemplingsteori. Føler arbeidstakerne at de blir stigmatiserte? Og eventuelt, hvordan forholder de seg til dette? Den siste bolken i oppgaven tar for seg to episoder som utspant seg under observasjonen. Det som var spesielt interessant her, var å se på forskjellige måter arbeidstakerne ble behandlet på. Arbeidstakernes roller varierer mellom å bli behandlet som et barn, arbeidstaker og bruker.

Denne studien er basert på et empirisk datamateriale bestående av 7 intervju med VTA deltakere, et gruppeintervju med avdelingsledere og APS-veileder (arbeidspraksis i skjermet virksomhet) samt intervju med arbeidsleder. Det har også blitt gjennomført observasjon i tre dager. Disse metodene har bidratt til at jeg har fått en innsikt i hvilke meninger og tanker deltakerne har i forhold til jobben sin. Hovedfunnet er at disse arbeidstakerne er opptatt av sosialisering med kollegaer både på og utenfor jobben. Dette er for mange den største grunnen til at de jobber. Flere uttrykker også en stolthet i jobben de utfører. En gruppe tilla jobben samfunnsmessig betydning. I bolk to, som handler om hva de blir sett på som av andre, er hovedfunnet at de vet at de blir tillagt negative egenskaper av andre. De blir sammenlignet med psykisk utviklingshemmede, og de opplever at jobben ikke blir sett på som en ”ordentlig” jobb på grunn av arbeidsoppgavene og den lave lønnen. Men de tar ikke dette inn i sin selvidentitet. Det blir trukket frem at de som stempler ikke vet hva de prater om, og at stemplingen hadde opphørt dersom de hadde fått kunnskap om hvordan ting egentlig henger sammen. Hvordan tilpasser arbeidstakerne seg avviksstemplet? Den ene måten er at de ikke adopterer stigmaet, den andre måten er å identifisere seg med kollegaene internt på arbeidsplassen. Et viktig funn i siste bolk er at det lett kan oppstå en rolleforvirring på en slik arbeidsplass. Dette fordi det er flere rollesett som kan komme til syne. Arbeidstakerne veksler mellom rollen som arbeidstaker, bruker og barn.