Elevenes trivsel i skolen

Abstract

I denne oppgaven har jeg studert ungdoms trivsel i skolen. Målet har vært å undersøke hvilken sammenheng som eksisterer mellom generell skoletrivsel og trivsel i skoletimer og friminutt, samt i hvilken grad selvbestemte handlinger påvirker ungdoms trivsel i teoretiske skoletimer. Datamaterialet som benyttes er samlet inn høsten 2011 gjennom prosjektet Oppvekst i bygder utført av Senter for Idrettsforskning. Utvalget består av elever i ungdomsskolen og den videregående skole i rurale strøk i Sør- Trøndelag.

Studier av ungdoms trivsel i skolen blir i stor grad preget av variabler knyttet til skolen, fritiden og individers helse. Flere av disse faktorene er basert på selvbestemte handlinger, altså handlinger individer selv velger om de vil utføre eller ikke. Variablene som belyses i denne oppgaven er følgende; innsats på skolen, lesevaner på fritiden, fysisk aktivitetsnivå, idrettsdeltagelse og ruskonsum. Samtlige av disse variablene kan karakteriseres som selvbestemte handlinger. I tillegg analyseres betydningen av støtte fra lærere og stress relatert til skolearbeid. Dette er ikke variabler basert på selvbestemte handlinger, men er inkludert da tidligere forskning trekker dem frem som betydningsfulle. Det vil også bli kontrollert for betydningen av kjønn og alder.

Resultatene viser at både trivsel i teoretiske skoletimer, kroppsøvingstimer og friminutt har en positiv signifikant sammenheng med generell skoletrivsel. Dette illustrerer at elevenes trivsel i skolen består av ulike dimensjoner. Videre viser det seg at trivsel i teoretiske skoletimer og friminutt har en svak korrelasjon og dermed kan hevdes å være prinsipielt ulike variabler. Dette tyder på at de ulike dimensjonene av elevenes trivsel i skolen ikke kan måles samlet, og at det dermed er hensiktsmessig å måle dem hver for seg.

Videre viser analyseresultatene at både innsats på skolen, lesing på fritiden, fysisk aktivitetsnivå og idrettsdeltagelse har en signifikant positiv sammenheng med ungdoms trivsel i teoretiske skoletimer. Man kan dermed hevde at selvbestemte handlinger bidrar til trivsel. Ruskonsum er derimot ikke signifikant og har dermed ikke betydning for ungdoms trivsel i teoretiske skoletimer. En mulig forklaring på dette er at ungdommenes ruskonsum ikke er selvbestemt slik man i utgangspunktet kan tenke seg. Eksempelvis kan man anta ungdom velger å konsumere rusmidler på grunn av press fra venner.

Støtte fra lærere har en positiv innvirkning på ungdoms trivsel i teoretiske skoletimer, mens stress relatert til skolearbeidet innvirker negativt. Videre dokumenterer funnene at jenter trives bedre enn gutter og at man trives bedre desto eldre man er.