The Details of Reliability: Complexity, Interaction and Technologies in the Operating Theatre

Abstract

Ulike arbeidsmiljø slik som lufttrafikktjeneste, flycockpiter, kontrollrom for jernbane samt medisinske operasjonsstuer kjennetegnes ved høy intensitet og gjensidig avhengig arbeidspraksis, tett koblede hendelser og dynamiske arbeidsmiljø. Denne studien belyser 'de gode dagene' i en sykehusorganisasjon ved å se detaljert på naturlig utført teamsamarbeid i en operasjonsstue. Medisinsk sosiologi har tradisjonelt fokusert lite på aktivitetsnære studier av kliniske team og i stedet favorisert konsultasjonen mellom behandler og pasient. Samtidig er detaljerte studier av arbeidspraksis tilsvarende lite utført innenfor organisasjonsteorien. For å kunne belyse de dagligdagse aktivitetene, de ofte ikke synlige men allikevel tatt for gitt aspektene ved interaksjonsbasert teamsamarbeid og praksis, tar studien utgangspunkt i arbeidsplasstudie genren, herunder anvendelsen av audiovisuelle opptak av interaksjonen ved arbeidsplassen. Man ønsker å organisere arbeidsutførelsen inne på operasjonsstua slik at man gjennom arbeidets gang opplever så få brudd eller forsinkelser som overhodet mulig. Studiet fokuserer på pålitelig teamsamarbeid, herunder kjennetegn ved en pålitelig og uhindret arbeidspraksis. I forhold til en uhindret (pålitelig) arbeidspraksis er det særdeles relevant at man i et operasjonsteam er i stand til å koordinere sine respektive bidrag når man i fellesskap utfører ulike oppgaver. Gjennom detaljerte transkriberinger av videobasert observasjonsmateriale søker studiet å avdekke ny kunnskap gjennom å illustrere hvordan operasjonsteamet fleksibelt håndterer og gjennomfører rutinebasert arbeide hvor anvendelsen av teknologi står sentralt. Med utgangspunkt i en eksplorerende tilnærming til en pålitelig og uhindret arbeidspraksis utforsker studien for det første hvorvidt og i hvilken grad kompleksitet er kjennetegnende for interaksjonen på operasjonsstua. Studien argumenterer således for at kompleksitet som betegnende for interaksjonen mellom deltakerne i operasjonsteam bør forstås dynamisk, altså situasjonsavhengig. Videre viser studien hvordan arbeidsutførelse, fra operasjonssykepleier via radiolog til kirurg, kjennetegnes av en særdeles distinkt tilnærming til hvordan respektiv deltakelse organiseres og gjennomføres. Det argumenteres for relevansen av å snakke om en form for forberedende deltakelse, en type deltakelse som først og fremst kan sies å være kontinuerlig fremadrettet. Fremadrettet deltakelse kjennetegnes av ulike involveringsstrategier som er relasjonelle og sekvensielle.