| dc.description.abstract | En kunnskapsorganisasjon vil i stor grad være avhengig av organisasjonens ansatte og deres evne til å benytte kunnskapen i dialog med kundene for å kunne nå sine mål. Samtidig foregår stadig mer av arbeidet på tvers av geografiske, organisatoriske og tidsmessige grenser, noe som høyner kravet til hvordan kunnskapen deles gjennom mellommenneskelige relasjoner og teknologiske hjelpemidler. Intern kunnskap og kompetanse vil være viktig for Innovasjon Norge i tråd med å kunne bistå kundene. To interessante spørsmål i denne sammenheng vil være hvordan ansatte i en global organisasjon greier å dele kunnskap med hverandre, og hvordan ansatte evner å tilegne seg kunnskapen gjennom eksisterende teknologi, slik at kundene får den bistanden som er nødvendig for å etablere eller videreutvikle sine forretningskonsepter. Problemstillingen har jeg formulert på følgende måte:
"Teknologi og muligheter for kunnskapsdeling i Innovasjon Norge"
Tilnærmingen til problemstillingen ble gjennomført gjennom å benytte kvalitativ metode med intervju. Årsaken til at jeg valgte en kvalitativ tilnærming var at jeg ønsket å se på et avgrenset kunnskapsmiljø, og gi en helhetlig beskrivelse av nettopp dette miljøet. Jeg gjennomførte 12 intervjuer i perioden oktober desember 2010.
I den teoretiske tilnærming har jeg trukket frem relevante teorier om kunnskap. Videre har jeg sett på kunnskapsintensive virksomheter, læring og kunnskapsdeling, IKT og kunnskapsdeling, samt kunnskapsstrategier.
Analysen er delt inn i tre ulike temaer med basis i problemstillingen og forskningsspørsmålene; kunnskapsdeling, teknologien samt Innovasjon Norges fremtidige muligheter. I analysen har jeg foretatt drøftinger ut fra mine empiriske funn sett i sammenheng med den teoretiske forankringen.
Informantene i undersøkelsen mente at kunnskapsdeling mellom kolleger har stor betydning for hvilken bistand de kan yte overfor kundene. Kunnskapsdeling på tvers av kontorenhetene kan bidra til at det utvikles ny kunnskap i Innovasjon Norge, som igjen vil kunne overføres til kundene. Det var imidlertid ca. 2/3 av informantene som var noe usikker på om Innovasjon Norge i god nok grad evner å dele kunnskap med kundene.
Det kom frem i undersøkelsen at intranettet fungerer først og fremst som en nyhetskanal, og at intensiteten og bruken knyttet til Siebel kunne ha vært bedre. Omtrent halvparten av informantene var opptatt av at det burde komme på plass et felles integrert saksbehandlersystem. Det ble også etterlyst en felles CV-mal som ansatte kunne fylle ut. Dette var i følge informantene tiltak som kunne ha bidratt til økt kunnskapsdeling.
På slutten av masteroppgaven kommer jeg på bakgrunn av de empiriske funn med noen anbefalinger for videre veivalg i Innovasjon Norge. Jeg foreslår at det utarbeides noen retningslinjer for håndtering av kunnskapskapitalen, og at det settes fokus på belønning for ansatte som deler kunnskap med kolleger. Teamjobbing bør vektlegges, som igjen vil kunne utløse den tause kunnskapen og bedre læringseffekten til de ansatte. Hospitering på andre kontorenheter bør fortsette, men med kortere opphold på flere kontorenheter. Videre bør det investeres i videokonferanseutstyr på alle utekontor. Innovasjon Norge bør vurdere mulighetene for et felles intranett og saksbehandlersystem med engelsk tekst. Samhandling med kunder bør trekkes bedre frem som kilde for tilegnelse av kunnskap. I tillegg anbefaler jeg at et felles integrert saksbehandlersystem bør komme på plass så fort som mulig, resultatene etter kompetansekartlegging bør systematiseres, samt bedre søkefunksjonen på intranettet og i saksbehandlersystemet. Beste praksis bør registreres på intranettet og Innovasjon Norge bør se på muligheten for et ekspertsystem. Disse tiltakene mener jeg vil kunne bidra til forbedringer når det gjelder intern kunnskapsdeling i Innovasjon Norge. | nb_NO |
