Trygt og godt, men kjedelig og intolerant: En kvalitativ studie av hvordan flerkulturelle jenter konstruerer sine forestillinger om den norske bygda

Abstract

Hensikten med denne oppgaven var å undersøke om de flerkulturelle jentenes ulike bygderelaterte erfaringer, samt deres ulike kulturbakgrunner påvirket deres forestillinger om den norske bygda. Jeg var interessert i å finne ut av om både de negative og de positive erfaringene jentene hadde gjort seg i møte med den norske bygda, bidro til å farge deres forestillinger om norske bygder på et mer generelt nivå. Dette er en bygdesosiologisk studie som inkluderer et kulturperspektiv, samt et fokus på hvordan det er å være annerledes i Norge. Problemstillingen jeg har arbeidet ut i fra er ”Hvordan preger de flerkulturelle jentenes tidligere erfaringer deres forestillinger om den norske bygda?”. Utgangspunktet for oppgaven er syv dybdeintervjuer av åtte jenter som har flerkulturell bakgrunn og er unge voksne. Disse jentene har også opplevd bygda, noen har bodd der og andre har vært der på besøk.

Jeg fant at alle jentene hadde opplevd intoleranse eller diskriminering på bygda, enten personlig eller sett eller hørt om andre. For mange av jentene førte dette til at de var negative til bygda, og disse mente at menneskene som bodde der i noen grad var fordomsfulle. Likevel var den av jentene som hadde opplevd mest diskriminering veldig positiv til bygda. De av jentene som hadde blitt spesielt godt mottatt på bygda, var også veldig positive til bygda. Ellers lignet de flerkulturelle jentenes forestillinger mye på nordmenns forestillinger om bygda, med vakker natur og en ro som man ikke finner i byene. De er ambivalente i forestillingene om bygdesamfunnet, samtidig som det er trygt, godt og innbyggerne har nære relasjoner til hverandre, er det kjedelig, bygdefolket er intolerante og det finnes få muligheter både i forhold til aktiviteter og arbeid.