Å føde barn for andre: hjelp eller kommers?: En kvalitativ studie av holdninger til surrogati som praksis

Abstract

Denne studien tar for seg samfunnsdebatten rundt surrogati, i den betydning at kvinner bærer frem barn for andre. Her finner vi to motstridende syn hvor det ene hovedsaklig fokuserer på surrogati som hjelp til barnløse, og det andre legger vekt på det kommersielle aspektet.

Det å føde barn for andre er et gammelt fenomen, mens surrogati i dag kan sies å i tillegg inneholde nye elementer: teknologi, globalisering, upersonlige transaksjoner og pengetransaksjoner. I Norge er det ikke tillatt med surrogatmødre, men det er eksisterer ikke et forbud mot å benytte surrogatmødre i utlandet. Enkelte ønsker å tillate surrogati i Norge, mens andre ønsker å beholde det restriktive lovverket som eksisterer. Slik utarter det seg en kamp mellom ulike syn, hvor begge grupper ønsker å vinne frem med sine argumentasjoner. I forbindelse med disse to ulike synene brukes Surrogatiforeningen og lovverket som eksempler. De som er for surrogati bruker teknologiens muligheter, ordnede medisinske forhold og behov for barn som argumenter. De som ser surrogati som hovedsaklig kommersielt fokuserer på en tingliggjøring av reproduksjon og utnytting av fattige kvinner som argumentasjon. Begge grupper fokuserer også på barnas beste i dette saksforholdet, men på ulike måter.