Kampen om helsen: En kvantitativ studie av koblinger mellom en offentlig ekspertdiskurs og ungdoms livsstilspraksiser

Abstract

Fokus i foreliggende arbeid er spenningsforholdet mellom en etablert offentlig ekspertdiskurs og ungdommers livsstilspraksis. Studien er basert på data fra Ungdomsundersøkelsen i Trondheim 2009 (UngHiT). Utvalget består av ungdommer ved 9.trinn på ungdomsskolen og 1. og 2.trinn på videregående skoler. Det teoretiske rammeverket i studien baseres i høy grad på Michel Foucaults diskurs- og biomaktbegreper, Pierre Bourdieus kultursosiologi og Mary Douglas renhetsbegreper, som hver for seg og sammen utgjør min teoretiske verktøykasse.

Oppgavens hovedfunn er at Trondheims-ungdommer påfallende ofte og i stor grad har en livsstil som er i pakt med myndighetenes sunnhetsidealer. I spenningsforholdet mellom den offentlige diskursen og individ eksisterer det en rekke sosiale forhold som påvirker ungdommenes livsstilsatferd. Disiplineringen av livsstil i form av kosthold, fysisk aktivitet og tobakksbruk står sterkest blant ressurssterke og tillitsfulle ungdommer. Normbrytende atferd og alder virker negativt på utøvelsen av livsstilspraksiser som er i pakt med diskursens irettesettelser.

I diskusjonen settes søkelyset på sosiale kamper relatert til konformitet og tillit til etablerte disiplineringsstrategier og opposisjon mot å la seg diktere av eksperter, men også makt og avmakt, tillit og mistillit, tilpasning og differensiering. Jeg peker dermed på hvordan ungdommene speiler seg selv ut fra samfunnets bærende idégrunnlag. Jeg diskuterer også ekspertdiskursens tilknytning til et sunnhetsfelt, som skaper grunnlag for å skille ut grupper som i offentlighetens øyne ikke kjennetegnes ved å leve en sunn livsstil. De offentlige etablerte utsagnene om helse og sunnhet er etablert i et maktforhold som kan bidra til at ungdommer med mest tilpasningspotensiale er best rustet til å følge diskursive utsagn, og oppfylle ideologien om å praktisere en sunn livsstil.