Show simple item record

dc.contributor.advisorBungum, Berit
dc.contributor.advisorJensen, Fredrik
dc.contributor.authorHolt, Eirin
dc.date.accessioned2020-10-02T11:43:08Z
dc.date.available2020-10-02T11:43:08Z
dc.date.issued2017
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2680937
dc.description.abstractDet er et økende fokus på i hvilken grad elevene i undervisningen oppnår en kompetanse som er nyttig for dem i sitt daglige liv. Dette ser vi blant annet presisert i Ludviksenutvalgets rapport (NOU 2015:8) som er forarbeidet til en ny læringsplan i fagene. Rapporten legger vekt på at naturfaget gir et viktig bidrag i elevenes allmenndannende utdanning, og trekker frem problemløsningskompetanse og kunnskap om vitenskapelige metoder og tenkemåter som kompetanser man antar er viktige å inneha i fremtidens samfunn. Alle fag har sitt eget språk. Naturfagets språk vurderes ofte som ekstra komplisert. Språkets tetthet, grad av abstraksjonsnivå og objektivitet bidrar til at det naturfaglige språket er ulikt hverdagsspråket, og dermed vanskeligere for elevene å forstå. Bruk av nominaliseringer og fagbegreper er typiske trekk ved naturfagtekstene. I tillegg finnes det stor grad av multimodalitet. Det kan være krevende for elever å samle informasjon fra oppgaver som inneholder flere uttrykksmåter som elevene må bryte ned for å få en forståelse av innholdet. Spesielt når oppgaven er av en art der eleven ikke finner svaret i oppgaveteksten, men må aktivisere eksisterende kunnskap. Gjennom denne studien vil jeg se på elevenes utfordringer i møte med komplekse PISAoppgaver i naturfag. Oppgavene blir presentert med utgangspunkt i kognitivt nivå og multimodalitet for å gi et bilde av hvor krevende den enkelte oppgave antas å være for elevene. PISA-oppgaver er valgt da de har en ambisjon om å inneha kompleksitet og samtidig være samfunnsaktuelle. PISA-oppgavene har som mål å teste om den naturvitenskapelige kunnskapen elevene har opparbeidet seg gjennom undervisning er overførbar til bruk på relevante problemstillinger i det daglige liv. Studien baserer seg på innsamlet data fra fem kvalitative dybdeintervjuer med elever fra 9. trinn. Alle informantene ligger på middels måloppnåelse i faget og datamaterialet er tenkt å representere en «gjennomsnittlig» norsk elev. Lydopptak fra intervjuer er transkribert og i etterkant strukturert tematisk. Datamaterialet er videre analysert og gruppert i de ulike kategorier av særtrekk som vi finner i naturfaget. Analysene viser at manglende forståelse for begreper og manglende matematisk forståelse utpeker seg som to hovedområder som hindrer elevene i å vise sitt potensiale i møte med oppgavene. Spesielt naturfaglige begreper og ikke-tekniske begreper med flere betydninger bidrar til at elever feiltolker oppgaven og ikke får vist frem den kompetansen de faktisk besitter. I møte med multimodale oppgaver som ikke tilbyr en tydelig lesesti, har elevene en tendens til å lese spørsmålet først for deretter å lete etter svaret i teksten. Elevene går da glipp av den informasjonen samspillet mellom de ulike modalitetene tilfører oppgaven. Studiens resultater gir grunnlag for å konkludere med at elevene på egenhånd ofte ikke klarer å komme opp på det kognitive nivået de valgte PISA-oppgavene legger opp til. Det viser seg i intervjuene at når teksten blir omformulert har elevene i noen tilfeller en forståelse og kompetanse som tilsvarer det kognitive nivået som oppgaven etterspør.en_US
dc.description.abstract- There is an increasing focus on the extent to which the pupils obtain a certain competence that are useful for them in their daily lives. These findings are specified in the report from the Ludviksens Committee (NOU 2015:8) which is the preparatory work for a new learning plan in all subjects. The report emphasizes that the natural sciences gives an important contribution to the pupils’ scientific literacy and problem-solving skills and knowledge of scientific methods and thinking. These skills are assumed important in the society of tomorrow. All subjects have their own language; the natural sciences subject's language is often considered as extra complicated. The language's density, degree of abstraction's level and objectivity make the natural sciences’ language different from everyday language and therefore more difficult for pupils to understand. The use of nomalisation and subject terms are typical features of science texts, in addition to a great extent of multimodality. It can be challenging for pupils to gather information from tasks that contain multiple expressions that pupils have to break down to get an understanding of the content, especially when the task is of a nature where the pupil can't find the answer in the task text, but must activate existing knowledge. Through this study, I will look at pupils' challenges encountered with complex PISA-tasks in natural science. The tasks are presented with a base in a cognitively level and multimodality in order to provide a picture of how demanding the task is believed to be for the pupils. PISAtasks are selected due to the ambition to possess complexity and at the same time be socially relevant. The PISA-tasks do not have a base in the curriculum, but aims to test whether the natural science and technology knowledge the pupils have gained through teaching is transferable for use in the relevant issues in your daily life. The study is based on data collected from five interviews with students from year 9. All the informants are located on the intermediate goal achievement in the subject and the material is thought to represent an "average" Norwegian student. Audio recordings from the interviews are transcribed and subsequently structured thematically. The data is further analyzed and grouped in the various categories of characteristics, that we find in the natural science subject. The analyses show that the lack of understanding of the terms and lack of mathematical understanding designates itself as two main areas that prevent pupils from viewing their potential in interaction with the tasks. In particular, natural science terms and non-technical terms with multiple meanings help pupils incorrectly interprets the task and does not show case the skills they actually possess. In interaction with multimodal tasks, the pupils show a tendency to read the questions first and then look for the answer in the text. The pupils are therefore missing out on the interaction between the different modalities provided in the task. The study's results provide the basis for concluding that the pupils often fail to come up on the cognitive level they chose PISA tasks add up to, working on their own. The interviews shows in some cases that when the text is reworded, the pupils have an understanding and competence that corresponds to the cognitive level that task have requested.en_US
dc.language.isonoben_US
dc.publisherNTNUen_US
dc.titleElevers utfordringer i møte med komplekse oppgaver i naturfag - En intervjustudie av fem elevers møte med oppgaver fra PISAen_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.subject.nsiVDP::Samfunnsvitenskap: 200::Pedagogiske fag: 280en_US


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record