Blomster og pollinering: betydningen av konkretisering for elevens læring

Abstract

Denne masteroppgaven tar for seg bruk av botanisk hage som alternativ læringsarena sammenlignet med tradisjonell klasseromsundervisning. I naturfag er det mange tema som kan knyttes opp mot bruk av naturen i undervisning, og anvendelse av konkreter og fysiske eksemplarer er ansett på som positive pedagogiske virkemidler for elevers læring. Gjennom konkretisering får elevene noe å knytte kunnskapen til, og dette kan være med på å øke kunnskaper og ferdigheter i faget. Studien søker å finne svar på hvilke forestillinger elever har om blomstens oppbygging og hvordan de forklarer pollineringsprosessen. Gjennom en kvalitativ fenomenologisk studie av gruppesamtaler og skriftlig post-test, var målet å se hvilke tanker og erfaringer elevene hadde gjort seg etter endt undervisning i emnet. Ved å gjenta gruppesamtaler og skriftlig post-test etter omkring tre måneder uten undervisning, var det også interessant å se på om bruk av konkretisering i alternativ læringsarena gir varig læring sett opp mot tradisjonell klasseromsundervisning. Dette for å se om kunnskapen sitter over lenger tid ved bruk av konkreter og fysiske eksemplarer i blomsterplantenes habitat. Resultatene gav inntrykk av at elevene som fikk undervisning i botanisk hage, hadde mer fokus på blomstens hunnlige del og tilpasning til insekter. Elevene som hadde tradisjonell klasseromsundervisning var mest opptatt av blomstens farge og lukt, og et generelt fokus på en hel plante med tilhørende rot, stilk og blader. Begge gruppene viste misoppfatninger og forvirring rundt pollineringsprosessen. Elever gav utrykk for at pollenspredning og frøspredning var noe som var utfordrende å vite forskjell på, og at det var vanskelig å se og forklare prosessen av hvordan et frø blir til. Resultatene fra denne studien gir et grunnlag for å konkludere med at bruk av botanisk hage som alternativ læringsarena med fokus på konkretisering, gir ikke en nevneverdig betydning for elevers læring sammenlignet med tradisjonell klasseromsundervisning, men det kan gi et grunnlag for at elever får andre typer erfaringer og opplevelser knyttet til blomsterplanter og pollineringsprosessen. Selv om konkretisering og bruk av fysiske eksemplarer i undervisningen kan være nyttig for elevenes læring, viser tidligere forskning til at overføringen fra konkret til abstrakt kunnskap kan være utfordrende, og at blant annet bruk av for- og etterarbeid er avgjørende for elevenes læring i alternative læringsarena. Det er også flere faktorer som spiller inn på om elever lærer bedre ved bruk av alternative læringsarena, som blant annet; tid, kontekst, relevans og elevgruppens dynamikk.

-

This master thesis examines the use of botanical gardens as an alternative learning arena compared to traditional classroom teaching. In science, there are many topics that can be linked to teaching in nature areas, and the use of concrete and physical objects, are considered a positive educational tool for pupil’s learning. Working with concrete objects can help children associate the assignment with other experiences, and this can increase knowledge and skills in the subject. The study seeks to find answers to how student’s form their ideas about the structure of the flower, and how they explain the pollination process. The study’s approach is phenomenological and through group discussions and written post-tests, the purpose was to see what thoughts and experiences the students had acquired after completing the subject. By repeating the group discussions and written post-tests about three months afterwards, it was also interesting to see whether the use of concrete and physical objects in the alternative learning arena provides long lasting learning compared to traditional classroom teaching. The results gave the impression that the students who received tuition in the botanical garden had more focus on the female parts of the flower and the adaptation to insects. The students who had traditional classroom education were most focused on the color and smell of the flower, and had a general focus on the whole plant with root, stem and leaves. Both groups showed misconceptions and confusion about the pollination process. The students conveyed that it was challenging to know the difference between pollen and seed spreading, and that it was difficult to see and explain the process of how a seed is created. The results provide the foundation to conclude that the use of botanical gardens as an alternative learning arena, focusing on using concrete objects in the learning process, doesn´t give a remarkable significance compared to traditional classroom teaching, but it can provide a basis to experience other types of learning and events related to flowering plants and the pollination process. Although the use of physical and concrete objects in the teaching process can be useful for the students learning, previous research show that the transfer from concrete to abstract knowledge can be challenging, and that among other things, the use of preparational and follow-up work is crucial for the potential for learning, both before and after visiting an alternative learning arena. There are also other factors that influence whether pupils learn better through the use of alternative learning arenas; such as time, context, relevance and the dynamics of the group.