Selv om jeg ikke følte meg rolig inni: En kvalitativ studie om hjemmesykepleieres følelsesmessige utfordringer

Abstract

Sykepleieres følelser blir betegnet som viktig for omsorgsarbeidet. Følelser påvirker sykepleieres forståelse av pasienten og hans eller hennes opplevelse av egen sykdom, skade eller lyte. Sykepleieres følelser i omsorgsarbeidet er blitt forsket mindre på innenfor hjemmesykepleien i forhold til sykepleiere som arbeider i institusjoner som sykehjem og sykehus. Hjemmetjenesten har fått et økende ansvar for både flere eldre, og brukere med større behov for medisinsk behandling enn tidligere. En av årsakene til dette er at det har vært en økning i antall mottakere på mer enn seks prosent av pleie- og omsorgstjenester i perioden 2007-2011, der hjemmesykepleie har hatt den største økningen (Gabrielsen et al. 2012). Hjemmesykepleiere har et høyt krav til selvstendighet, da de ofte befinner seg alene i utfordrende situasjoner. Hensikten med prosjektet har vært å belyse hvilke følelsesmessige utfordringer hjemmesykepleiere opplever i omsorgsarbeidet. Datamaterialet er samlet inn ved hjelp av semistrukturerte individuelle intervjuer. Utvalget besto av 11 hjemmesykepleiere. Av disse kom syv informanter fra to mindre kommuner, og fire informanter fra en større kommune. Materialet er analysert med meningsfortetting. Funnene og fortolkningene viser at hjemmesykepleierne opplevde flere følelsesmessige utfordringer som kunne oppstå i en arbeidshverdag. Analysefunnene utpekte tre hovedkategorier hvor informantene opplevde å bli mest utfordret følelsesmessig, tidspress, brukers provoserende atferd og døden. Tidspress førte til en følelse av utilstrekkelighet og skam eller skyldfølelse av å utøve omsorg med redusert kvalitet. Videre valgte noen av informantene å kompensere for den dårlige tiden de hadde hatt en dag, med å utføre flere tiltak enn det en bruker hadde vedtak på en annen dag. Når informantene ble provosert av brukers atferd, opplevde informantene det utfordrende å opptre slik de anså var profesjonelt. Likevel kunne følelsen av å bli provosert være påvirket av at informanten verdsetter både seg selv og brukeren. Ved dødsfall kunne informantene oppleve en spesiell nærhet med brukere, ved at de følte for å arbeide sammen om en verdig død. Å stå nær en bruker var samtidig krevende og kunne føles overveldende når informantene opplevde å identifisere seg med brukeren, og skillet mellom bruker og informant kunne dermed bli utydelig. Prosjektet konkluderer med at følelsesmessige utfordringer oppstod ved at informantene møtte andre menneskers sårbarhet, og gjennom dette møtet de også møtte sin egen sårbarhet. Videre indikerer funnene og fortolkningene at hjemmesykepleieres håndtering av følelsesmessige utfordringer kan knyttes opp til hvorvidt brukere blir ivaretatt.

Nurses' feelings are regarded as essential for care, since it has to do with the understanding of the patient and his or her experience of their own illness, injury or disability. Nurses' feelings within care have been studied less in homecare, than with nurses working in institutions like nursing homes and hospitals. Homecare has been given an increased responsibility for more elderly, and patient’s with a greater need for medical care than in the past. One reason for this is that there has been an increase in the number of recipients, more than 6 percent, within health care in the period 2007-2011, where homecare has had the largest increase (Gabrielsen et al. 2012). Homecare nurses have high requirements of independence as they often find themselves alone in challenging situations. The purpose of this project was to illuminate the emotional challenges the nurse’s experience in homecare. The data is collected using semi -structured individual interviews. The sample consisted of 11 homecare nurses. Of these were seven informants from two smaller municipalities, and four informants from a larger municipality. The material is analyzed by meaning condensation. Findings and interpretations show that homecare nurses experienced several emotional challenges that could arise throughout the workday. The findings outlined three main categories where informants felt most challenged emotionally, time pressure, provoked by the patient's behavior and death. Time pressure led to feelings of inadequacy and feelings of shame or guilt when care with reduced quality was exercised. Furthermore, some of the interviewees chose to compensate for the lack of time they had the previous day by performing several chores the user wasn´t entitled to. When informants were provoked by patient’s behavior, informants found it challenging to act according to their views of professionalism. Likewise the feeling of being provoked could include the informants' valuation for both herself and the patient. The deaths of patient could lead the informants to experience a special closeness with the users, in that they felt a common goal to work together for a dignified death. Being close to a patient was still demanding and could feel overwhelming when the informants identified with the user and the distinction between user and informant could become blurred. The project concludes that emotional challenges arise when informants meet other people’s vulnerability, and through this meeting also experience their own vulnerability. Furthermore, the findings and interpretations indicate that homecare nurses handling of emotional challenges can be linked to whether or not users are safeguarded.