Show simple item record

dc.contributor.authorTysnes, Ingunn Barmennb_NO
dc.date.accessioned2014-12-19T14:34:34Z
dc.date.available2014-12-19T14:34:34Z
dc.date.created2014-07-28nb_NO
dc.date.issued2014nb_NO
dc.identifier735437nb_NO
dc.identifier.isbn978-82-326-0304-6 (trykt utg.)nb_NO
dc.identifier.isbn978-82-326-0305-3 (elektr. utg.)nb_NO
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/268011
dc.description.abstractAvhandlingen er en studie av institusjonsplasseringer etter lov om barneverntjenester § 4.24. I de senere år har det vært et stort fokus på å unngå institusjonsplasseringer, samtidig som det fremdeles er et viktig tiltak overfor ungdom med de mest omfattende problemene. I denne studien følges totalt 17 ungdommer sin ferd gjennom barnevernet i et retrospektivt perspektiv. Datamaterialet består av semistrukturerte dybdeintervju med ungdommene om deres erfaringer, og dokumentgjennomgang av dokumenter fra fylkesnemdsaken samt barnevernsdokumenter i etterkant av fylkesnemndsaken. Avhandlingen har fokus på de tre temaene plassering, opphold og ettervern, som belyses gjennom tre forskningsspørsmål: 1) Hva var bakgrunnen for at ungdommene ble plassert i institusjon i henhold til lov om barneverntjenester § 4.24? Ut fra analysen av intervjuene og dokumentene fremstod særlig to tema som sentralt: ungdommens rusbruk og en ustabil oppvekst. Ungdommens rusbruk var den mest gjennomgående faktor ved plassering, og annen problematferd følger i stor grad utviklingen av rusproblemene. De fleste ungdommene kan anses som “senstartere” da problemene i tilknytning til hjem, skole og fritid ser ut til å ha oppstått fra 12-13 års alder. I møte med barnevernet ble ungdommenes rusproblem forstått ut fra rammen av “alvorlige atferdsvansker”, og det reises spørsmål om det er behov for et økt fokus på rusproblemene blant unge i barnevernet. En ustabil oppvekst henspiller på at ungdommenes oppvekst i egen familie i stor grad har vært preget av ustabilitet. De fleste kom imidlertid først i kontakt med barnevernet som følge av egne problemer i ungdomsalder, og barnevernet ser i liten grad ut til å ha undersøkt eller lagt vekt på eventuell tidligere eller nåværende omsorgssvikt. Få av ungdommene har i oppveksten bodd sammen med både mor og far. Med utgangspunkt i familiefokuset i barnevernet, kan det stilles spørsmål til hvilke forventinger man kan ha til en enslig forelder som forandringsagent, når de i stor grad står alene om sitt foreldreskap. 2) Hvordan opplevde ungdommene å være plassert i en institusjon? Ungdommenes opplevelse av institusjonsoppholdet ser i stor grad ut til å kunne knyttes til to mønstre “det gikk seg til” og “det gikk seg ikke til”. Antonovsky sitt perspektiv “opplevelse av sammenheng” og de tre komponentene forståelighet, håndterbarhet og meningsfullhet i tillegg til sosial støtte er brukt for å analysere ungdommenes opplevelse av institusjonsoppholdet. Å bli tvangsplassert ble opplevd som vanskelig, men for de fleste endret opplevelsen seg i løpet av oppholdet og “det gikk seg til”. Institusjonsoppholdet ble etter hvert en del av deres eget utviklingsprosjekt. Det var bare noen få av ungdommene som opplevde hele institusjonsoppholdet som vanskelig, “det gikk seg ikke til”. Ungdommenes opplevelse av institusjonsoppholdet kan se ut til å ha sammenheng med de tilbudene ungdommene fikk, og i hvilken grad de var tilpasset ungdommenes behov. Ungdommene legger vekt på fokus på rus i behandling, tydelige og trygge voksne i institusjonen som hadde tid til dem. Studien synliggjør således et behov for å ha større fokus på innholdet i institusjonsbehandlingen. 3) Hvordan opplevde ungdommene det å flytte fra institusjonen og hvilke oppfølging fikk de i den perioden? I analysen av dette forskningsspørsmålet fremstod begrepene “forlenget barndom”, “barnevernets foreldreskap”, og “kontraktfestede foreldreskap” som sentrale. Ungdommene ønsket i stor grad tiltak fra barnevernet i etterkant av 18 års og også 20 års alder. De var i stor grad sikret tiltak frem til 20 års alder, når Bufetat (Barne- ungdoms- og familieetaten) var inne i saker, men så i liten grad ut til å få støtte av barneverntjenesten etter dette. Ungdommene som hadde behov for støtte videre ble overført til sosialtjeneste /NAV(Arbeids- og velferdsforvaltningen.)I hvilken grad barneverntjenesten var villig til å gi støtte, kan sees i sammenheng med at det er vedtakene som både definerer og avgrenser deres ansvar, og slik sett fremstår det som et kontraktfestede foreldreskap. Ungdommene synes i likhet med andre undersøkelser å få mindre støtte fra eget nettverk enn andre ungdommer, og dermed også mindre mulighet til å delta i en forlenget barndom, da dette krever at noen er villig til å ta på seg et forlenget foreldreskap. Ungdom som har vært plassert på § 4.24 vil kunne ha behov for støtte i flere år fremover, og det er dermed et spørsmål hvor langt barnevernet sitt foreldreskap strekker seg. Forskningsspørsmålene drøftes videre i lys av Habermas sine begrep livsverden – system. Her vektlegges det at barnevernet kan ha behov for å kunne ivareta både et livsverden og et system perspektiv. Mot slutten løftes også frem betydningen av å kunne se de litt lengre linjene i barnevernets arbeid, gjennom å trekke frem en av ungdommene sin ferd igjennom barnevernet. Siden studien får frem kunnskap om ungdommenes egne erfaringer, kan studien også bidra til å gi ungdommene en mer sentral posisjon i møte mellom barn, familie og barnevernet.nb_NO
dc.description.abstractThe dissertation is a study of institutional placements following The Child Welfare Act § 4.24. In recent years, there has been a strong focus on avoiding institutional placement of children, though it is still an important measure for youths with the most comprehensive problems. In this study, 17 youths are followed along their journey through the child welfare services in a retrospective perspective. The data consist of semi-structured in-depth interviews with the youths about their experiences, and a review of documents from the county social welfare board case, as well as the child welfare documents following the county social welfare board case. The dissertation focuses on the three themes: placement, stay in the institution and follow-up services, as examined by three research questions: 1) Why were the youths placed in an institution following the Child Welfare act § 4.24? Based on the analysis of the interviews and the documents, two main themes emerged as significant: the youths’ use of intoxicants and an unstable upbringing. The youths’ use of intoxicants was the most consistent factor for placement in institutions; other problem behaviours largely followed as a result of the substance abuse. The majority of the youths can be considered as “late starters” as the problems related to home, school, and recreational time seem to have occurred from the ages of 12 to 13. In contact with the child welfare service, the youths' use of intoxicants was understood within the frame of “serious behavioural problems” and this raises questions about the need for an increased focus on substance abuse problems among youths in child welfare services. An unstable upbringing refers to youths growing up in their families that were largely characterised by instability. Most of the youths’ first encounter with the child welfare service, however, was due to their own problems in adolescence, and the child welfare services seem to have placed little emphasis on investigating potential past or present child neglect. Few of the youths spent their childhood living with both parents. In regard to the family focus in child welfare services, questions can be raised as to what expectations we might have of a lone parent as a change agent. 2) How did the youths experience being placed in an institution? The youths’ experiences of staying in an institution appear largely to be linked to two patterns; “it worked out” and “it didn’t work out”. Antonovsky's perspective “sense of coherence”and the three components comprehensibility, manageability and meaningfulness, as well as social support are used to analyse the youths’ perceptions of their stay in the institution. Being placed under involuntary hold was perceived as difficult, but for most of the youths the experience changed over the course of stay as “it worked out.” The stay became part of their own development project. Only a few participants experienced the entire institutional stay as difficult, “it didn’t work out.” The youths’ experience of their institutional stay seem to be related to where they were placed, and to what extent it was tailored to their needs. The youths emphasise a focus on treatment of substance abuse, and clear and confident adults in the institution who had time for them. The study thus reveals a need for greater focus on the content of institutional treatment. 3) How did the youths experience their leaving the institution, and what follow-up did they receive during that period? In the analysis pertaining to this research question, the terms “extended childhood”, “the child welfare services’ parenthood” and “contractual parenthood” emerged as significant. To a great extent the youths wanted help from the child welfare services also after they reached 18 years and even in their twenties. They were largely secured measures up to 20 years of age if Bufetat (Child Welfare Service) was involved, but seemed to recieve little support from child welfare services after that. The youths who needed further support were transferred to the Social Services/ NAV (the Work and Welfare Services). The extent to which child welfare services were willing to provide support can be seen in the context of the initial care orders which both define and delimit the services’ responsibilities, and which appear as a “contractual parenthood”. The youths seem to get less support from their own network than other youths, which is in line with other studies. They are thus given less opportunity to take part in an “extended childhood” since this would require someone willing to take on the “extended parenthood”. The youths who have been placed in an institution following § 4.24 may need support for several years to come, this begs the question of how far the child welfare services’ parenthood applies. The research questions are discussed further in the light of Habermas’ lifeworld and system. It is emphasised that child welfare services may need to safeguard both the lifeworld and the system perspectives. Towards the end, by highlighting one particular youth’s journey through the child welfare system, the significance of being able to see the longer lines in the child welfare servicework is emphasised. Since this study brings forth knowledge about the youths’ own experiences, it may also enhance their position in the meeting between the child, the family and child welfare services.nb_NO
dc.languagenornb_NO
dc.publisherNorges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse, Institutt for sosialt arbeid og helsevitenskapnb_NO
dc.relation.ispartofseriesDoktoravhandlinger ved NTNU, 1503-8181; 2014:191nb_NO
dc.subjectchild welfare servicesen_GB
dc.subjectyouthsen_GB
dc.subjectuse of intoxicantsen_GB
dc.subjectbehavioural difficultiesen_GB
dc.subjectTheen_GB
dc.subjectbarnevernno_NO
dc.subjectungdomno_NO
dc.subjectrusno_NO
dc.subjectatferdsvanskerno_NO
dc.subjectlov om barneverntjenester § 4.24no_NO
dc.subjecttvangno_NO
dc.titleUngdommenes opplevelse av plassering, opphold og ettervern: En studie av institusjonsplasseringer etter lov om barneverntjenester § 4.24nb_NO
dc.typeDoctoral thesisnb_NO
dc.contributor.departmentNorges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse, Institutt for sosialt arbeid og helsevitenskapnb_NO
dc.description.degreePhD i sosialt arbeidnb_NO
dc.description.degreePhD in Social Worken_GB


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record