Høreapparater – brukes de?: En kvalitativ studie om eldres hverdagsliv med et hørselstap

Abstract

Bakgrunnen for prosjektet er at helsepedagogisk arbeid synes å være nedprioritert av fagfolk innenfor hørselsomsorgen. En tradisjonell teknisk- medisinsk tilnærming i hørselsrehabiliteringen virker å være hovedfokus. Formålet med prosjektet har vært å få forståelse for hvordan eldre opplever hverdagen med et hørselstap etter endt tidsavgrenset hørselsrehabiliteringstilbud. Jeg ønsket å belyse spørsmålet om hjelpeapparatet er godt nok tilrettelagt for den enkelte hørselshemmede. Analyser fra studien viste at informantene tok tak i en litt annerledes og kompleks prosess enn selve møte med rehabiliteringstjenesten. Det virker som sosiale prosesser i hverdagen påvirker i hvilken grad eldre ønsker å ta i bruk høreapparater. Datamaterialet er samlet inn ved hjelp av semistrukturerte intervju. Utvalget bestod av fem eldre personer, som alle var førstegangsbrukere hos hørselsrehabiliteringstjenesten. Deltakerne er over 65 år. Materialet er analysert ved systematisert tekstkondensering.

Funnene i studien viser at det er flere "hverdagslige" prosesser som spiller inn for bruk av høreapparat, og dette gjenspeiles også når eldre vurderer nytten av hjelpemiddelene. Høreapparat kan ha en positiv effekt på praktiske og sosiale forhold, også når det gjelder opplevelse av emosjonell velvære. Likevel står individuelle faktorer og organisatoriske barrierer i veien for at eldre fullt ut får dekket sine rehabiliteringsbehov. En personlig hindring for bruk av høreapparat er opplevelsen av stigma, og den påvirkningen dette har på identitet og selvbilde. Eldre som ikke opplever behov for tekniske hjelpemidler, vil ikke føle behov for å ta i bruk hørselstekniske hjelpemidler. Tilgang til hjelpeapparat, imøtekommenhet og oppfølging har også vist å ha betydning for at eldre skal ta i bruk høreapparat. I studien konkluderes det med at forhold utenfor tekniske og medisinske problemstillinger må få større fokus i møte med den eldre brukergruppen.

The background for this project is that educational work in regards to health seems to be neglected by professionals within the hearing care. It may seem that a traditional technical-medical approach within the hearing rehabilitation takes the main focus. The aim of this project has been to attain an understanding of how the elderly experience everyday with a hearing loss after ended hearing rehabilitation program. My wish is to shed light on whether or not the support services is sufficiently adapted to the situation of those with a hearing loss. Findings from the study show that the respondents have taken part in a slightly different and more complex process than the hearing aids they have had adjusted to them, and it appears to be social processes in everyday life that affects to what degree the elderly wish to make use of their hearing aids. Data has been gathered by the help of semi-structured interviews, and the selection of respondents consisted of five elderly people, all first time users of the hearing rehabilitation service. All are above the age of 65. The material is analysed by systematic text condensation.

The findings of the study show that there are more 'everyday' processes that play a part in the use of hearing aids, and that this is also reflected when the elderly consider the use of the hearing aids. These aids can have a positive effect on practical and social conditions, but also when it comes to the experience of emotional wellness. Nevertheless, individual factors and organizational barriers stand in the way of the elderly fulfilling their needs for rehabilitation in regards to auditory measures. A personal obstacle for the use of hearing aids is the experience of stigma, and the effect this has on identity and self-image. Amongst elderly who do not experience subjective discomfort as a result of a hearing loss, they will not feel the need to make use of auditory support like hearing aids. Access to hearing aids, reception and support have also proven to be of importance for elderly to make use of their aids. From these findings, the conclusion is that several processes, transcending the medical and the technical, need to be a bigger priority in the meeting with elderly users.