Det etniske nettverkets betydning for innvandrerens selvfølelse og tilhørighet i det nye samfunnet.

Abstract

Bakgrunn: Grunnlaget for sosialt arbeid er at personen selv har kunnskap og kompetanse til å sette sin egen situasjon i en meningsfull kollektiv sammenheng. Gjennom sosial deltakelse skapes det muligheter for å danne sosiale fellesskap og sosial kapital. Jeg ønsket å vite hvordan innvandreres etniske nettverk kunne påvirke deres selvfølelse og deres oppfatning av tilhørighet i Norge.

Mål: Forskningsspørsmålene i denne studien er å utforske hvor viktig anerkjennelse og en god selvfølelse kan være for innvandrerens følelse av tilhørighet til det norske samfunnet. Et hovedfokus er å gi en forståelse for hvorfor og hvordan etniske nettverk kan lede til en segregering snarere enn til sosial integrering i samfunnet.

Metode: Studien har en kvalitativ tilnærming. Empirien er samlet inn gjennom deltakelse i deres nettverk, observasjon og intervjuer med åtte menn med innvandringsbakgrunn fra Tyrkia. Det er brukt en semistrukturert intervjuguide. Funnene blir diskutert opp i mot teori av Pierre Bourdieu, og hans begreper om anerkjennelse og sosial kapital.

Funn: Anerkjennelse av den enkelte som person blir viktig når det gjelder følelser av tilhørighet. Erfaring og bakgrunn skaper gjenkjennelse og en gjensidig anerkjennelse. Dette styrker identitet og selvfølelse. Man oppnår bekreftelse for den man er, og føler trygghet og samhørighet isteden for usikkerhet og belastninger. Man opplever seg som sterkere i dette fellesskapet, men samtidig fjerner man seg lengre unna andre nettverk. Dette kan bidra til å forsterke fordommer og gi en lavere grad av sosial integrasjon i det norske samfunnet. Det igjen gir mindre tilgang til anerkjente ressurser i mer innflytelsesrike grupper og klasser av samfunnet. En gjenkjennelig likhet knytter disse innvandrerne sammen. De kan oppleve at de ikke når opp til de anerkjente klassene i samfunnet, og utvikler etterhvert egne symboler på hva som er verd å strebe etter. De trekker seg tilbake fra majoriteten, og lever i stor grad i et segregert minoritetssamfunn blant sine etniske venner og familie. Her snakker de sitt eget språk, lever ut sin egen kultur og tradisjoner, som de opplever miskjennes av storsamfunnet. De unngår dermed kommunikativ usikkerhet og følelser at stigmatisering og diskriminering.

Background: The basis for social work is that the person himself has the knowledge and expertise to set his own situation in a meaningful collective context. Through social participation creates opportunities to form social communities and social capital. The goal of this master essay is to show how important recognition can be for the immigrants' social integration in the Norwegian society and how their ethnic network can affect the emotions of recognition or unappreciation by the majority.

Objective: Findings of this study is to explore the importance of recognition and a good self-esteem for the immigrant’s feeling of belonging to the Norwegian society. I wanted to see how the immigrant experience interactions with Norwegians and with members of their ethnic networks. A main focus is to provide an understanding of why and how ethnic networks can lead to segregation rather than to social integration in the community.

Methods: The study has a qualitative approach. The data is collected through participation in their networks, observation and interviews with eight men with immigrant background from Turkey. I used a semi-structured interview guide. The findings are discussed against the theory of Pierre Bourdieu and his concepts of recognition and social capital.

Findings: Recognition of the individual as a person is important when it comes to feelings of belonging. Experience and background creates recognition and mutual appreciation. That strengthens the identity and self-esteem. It’s gaining a verification of who you are, and give confidence and cohesion instead of uncertainty and stress. The immigrants are stronger in their ethnic network, but by spending more time there, they also remove them self further away from other networks. This can reinforce prejudice and provide a lower degree of social integration in the Norwegian community. That again provides less access to reputable resources in more influential groups and classes of society. The recognition in each other, links these immigrants together. They may find that they can’t reach up to the recognized classes of society, and instead they gradually develop their own symbols for what is worth striving for. They withdraw from the majority and spend their time in segregated minority communities. Here they speak their own language, live out their own culture and traditions, which they feel unappreciated by society, and thereby avoiding communicative uncertainty and emotions like stigma and discrimination.