FOR BETTER, FOR WORSE: CRITICAL REFLECTIONS ON RISK, MEDICALIZATION AND OSTEOPOROSIS

Abstract

Preventive medicine comes with the potential for making our lives both better and worse. In this thesis reflections around this situation are offered, supported by empirical research. The reflections are offered from a social constructionist position. Three themes are covered – the concept of risk in medicine, medicalization and osteoporosis.

The study is based on six sub-studies applying a mix of qualitative methods. It covers data sets from medical literature databases, newspaper articles and focus groups.

Among the findings of the study is the risk epidemic in medical literature, which has hitherto been found to peak in the first decade of the 21st century. Furthermore, the development of the medical understanding of osteoporosis has been traced, showing how the introduction of medical technology transformed it into a risk factor available for risk reducing interventions. The introduction of such reductions through chemoprevention was subject to controversy, and this controversy has been analysed through the newspaper coverage of what became known as the Fosamax-case. Knowledge of osteoporosis among women in Nord-Trøndelag has furthermore been shown to be based on everyday experiences wherein falling has become the ultimate test of osteoporosis. The experience of screening for osteoporosis among the same women illustrates that the medical definition of osteoporosis made little sense to them. Variation in risk categorization and measurement technology contributed to confusion over the test outcomes, as did the communication of test results as standard deviations. In the last paper reflections are offered on whether the pathologization of normality presents a possibility for unlimited medicalization.

These findings show how modern information technology paired with the idea of risk in medicine has prepared the ground for the medicalization of everyday life. The medicalization of osteoporosis is described as happening three times over, through the medicalization of everyday life, the medicalization of menopause and the specific medicalization of osteoporosis. Bone density measurements are described as a crucial ingredient in the medicalization of osteoporosis, alongside chemoprevention. Recent developments show that bone density measurements may come to play a minor role in the future, however. Among the limits of medicalization are what in medical terms is described as lack of risk awareness and knowledge of osteoporosis, alongside a reluctance to take chemoprevention as a measure for reducing the risk of fractures. These limits to medicalization are unintended, however, unlike earlier feminist resistance against the medicalization of menopause. The consequences of screening for osteoporosis show that it has a reassuring effect on the women told that their bone density is OK, whereas for others it is a source of confusion. For some it also has the effect of demonstrating the frailty of their bodies.

Forebyggende medisin har et potensial for å gjøre livene våre bade bedre og verre. I denne avhandlingen presenteres refleksjoner rundt denne situasjonen, støttet av empirisk forskning. Utgangspunktet for refleksjonene er forskerens sosialkonstruksjonistiske posisjon. Refleksjonene gis rundt tre sammenhengende tema – risikobegrepet i medisinen, medikalisering og osteoporose.

Studien er basert på seks delstudier gjennom anvendelse av ulike kvalitative metoder. Den omfatter data fra medisinske litteraturdatabaser, avisartikler og fokusgrupper.

Blant funnene i studien er risikoepidemien i den medisinske litteraturen som har nådd en foreløpig topp det siste tiåret. Videre er utviklingen av den medisinske forståelsen av osteoporose blitt studert, hvilket viser at medisinsk teknologi har bidratt til å omgjøre osteoporose til en risikofaktor tilgjengelig for risikoreduserende intervensjoner. Introduksjonen av slike intervensjoner gjennom medisinsk behandling var gjenstand for kontroverser, og kontroversene er analysert gjennom avisdekningen av hva som i ettertid er kjent som Fosamax-saken. Kunnskap om osteoporose blant kvinner i Nord-Trøndelag viser seg å være grunnlagt i deres hverdagserfaringer, hvor fall på glattisen er blitt lakmustesten på om de har osteoporose. Opplevelsen knyttet til screening for osteoporose viser derimot at den medisinske definisjonen av osteoporose gir liten mening for dem. Variasjoner i risikokategoriseringer og måleteknologi bidro til forvirring om måleresultatene, hvilket også formidling av måleresultater i form av standardavvik bidro til. I den siste delstudien reflekteres det over hvordan patologiseringen av normalitet gir muligheter for en potensielt grenseløs medikalisering.

Funnene viser at moderne informasjonsteknologi paret med den medisinske risikoforståelsen har lagt grunnlaget for hverdagslivets medikalisering. Medikalisering av osteoporose beskrives som å forekomme på tre ulike måter, gjennom hverdagslivets medikalisering, gjennom medikaliseringen av menopausen og den spesifikke medikaliseringen av osteoporose. Bentetthetsmålinger beskrives som en viktig ingrediens i medikaliseringen av osteoporose, sammen med tilgangen til forebyggende medisinsk behandling. Nye utviklinger på området åpner imidlertid for muligheten for at benmassemålinger i framtida kan komme til å spille en mindre rolle. Blant begrensningene for medikaliseringen av osteoporose er det som i medisinske termer omtales som manglende risikobevissthet og kunnskap om osteoporose, samt motvilje mot å ta medisiner mot osteoporose. Disse begrensningene er imidlertid ikke intenderte, i motsetning til motstanden mot medikaliseringen av menopausen. Konsekvensen av screening for osteoporose er at den har en beroligende virkning blant de kvinner som får vite at benmassen deres er OK, mens den for andre blir en kilde til forvirring. For noen blir den også et bevis på den skjøre tilstanden kroppen deres er i.