Medspillere, vilje og identitet: Arbeidsliv og kroniske muskel- og skjelettsmerter

Abstract

Hensikten med studien er å se på hva det er som gjør at personer med kroniske muskel- og skjelettsmerter kan komme tilbake og fortsette i arbeidslivet igjen etter langtidssykmelding på tross av kroniske smerter. Ved å øke kunnskapene innen området arbeidsliv og helse, vil helsefremmende og forebyggende ressurser best kunne utnyttes.

Studien har en kvalitativ tilnærming, og har eksplorerende design. Det er anvendt hermeneutisk fenomenologisk tilnærming, og data er analysert ved fortolkende hermeneutisk analyse (IPA). Studien bygger på data fra sju informanter, fem kvinner og to menn. Alle informantene hadde kroniske muskel- og skjelettsmerter, hadde vært langtidssykmeldte (i åtte uker eller mer) og hadde deltatt på et rehabiliteringsopphold to til seks år før intervjutidspunktet. Alle var tilbake til yrkesaktivt arbeid igjen.

Hovedfunnene i studien: ”Rehabiliteringen som vendepunkt”, ”Systemet som medspiller” og ”Vilje og kamp” har vist at å komme tilbake til arbeidslivet eller ikke for personer med kroniske muskel- og skjelettsmerter avhenger av både personlige forhold så vel som ulike forhold i personenes omgivelser. Disse faktorene har hver for seg eller gjennom ulike sammenhenger påvirket tilbakekomst til arbeidslivet. Dette understreker behovet for individuell tilnærming, for en helhetlig forståelse og tilrettelegging for hva som vil bidra til at den enkelte lykkes.

Studien sammenfaller med tidligere forskning innen området når det gjelder behov for anerkjennelse, kunnskaper og styrket selvbilde og den sosiale støttens betydning. Studien understreker imidlertid byrden den enkelte person med kroniske muskel- og skjelettsmerter bærer hver dag og for den vilje som ligger til grunn for å kunne være yrkesaktiv. Viljen til å være i yrkesaktivt arbeid ser ut til å adle evnen, og er sterkt knyttet til arbeidets verdi og mening. Arbeidets verdimessige betydning og den identitetsbekreftelse yrkesaktivt arbeid har for informantene ser ut til å være helt sentralt.

The purpose of this study is to look at what enables people with chronic musculoskeletal pain to come back and continue working after long-term sick leave in spite of chronic pain. By increasing the knowledge within the area of employment and health, the health promotion and preventive resources can be optimally utilized. The study has a qualitative approach and exploratory design. It has used a hermeneutic phenomenological approach, and data were analyzed by interpretive phenomenological analysis (IPA).

The study is based on data from seven respondents, five women and two men. All informants had chronic musculoskeletal pain, had been long-term sick (for eight weeks or more) and had participated in a rehabilitation stay two to six years before the time of the interview. All participants had returned to professional work again.

The main findings of the study: "Rehabilitation as a turning point", "The system as a supporter" and "Will and fight" demonstrated that getting back to work or not for people with chronic musculoskeletal pain depends on the personality as well as various aspects in the persons environment. These factors have individually or through various relationships influenced the return to work. This emphasizes the need for an individual approach, a comprehensive understanding and facilitation for what will help the individual to succeed.

The study confirms previous research in the area when it comes to the need for recognition, knowledge and a strengthened self- esteem and the importance of the impact of social support. The study emphasizes, however, the burden the individual person with chronic musculoskeletal pain carries every day, and the determination underlying the efforts to be gainfully employed. The will to be in professional work seems to ennoble the ability, and is strongly linked to the value of work and meaning. The value of the work itself and the identity verification professional work has, seem to be essential for the informants.