Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorIngstad, Karinb_NO
dc.date.accessioned2014-12-19T14:34:04Z
dc.date.available2014-12-19T14:34:04Z
dc.date.created2012-03-22nb_NO
dc.date.issued2011nb_NO
dc.identifier511643nb_NO
dc.identifier.isbn978-82-471-2711-7 (elektr. utg.)nb_NO
dc.identifier.isbn978-82-471-2710-0 (trykt utg.)nb_NO
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/267842
dc.description.abstractDet overordnede temaet for denne avhandlingen er sykepleieres arbeidsvilkår og arbeidstid i sykehjem. Hensikten har vært å studere sykepleieres arbeidstid og arbeidsvilkår, og se hvordan disse henger sammen og påvirker hverandre. I tillegg har hensikten vært å vise hvilke konsekvenser sykepleieres arbeidstid har for pensjonsopptjening og valgfrihet knyttet til pensjoneringsalder. Avhandlingen bygger på 22 dybdeintervju med sykepleiere i alderen 56 – 69 år, hvor alle har eller har hatt arbeidstilknytning til sykehjem. Avhandlingen består av fire artikler og en sammenbinding. Artikkel èn belyser sykepleieres opplevelse av arbeidsforhold i sykehjem, og hvordan de mestrer arbeidssituasjonen. Sykepleiernes opplevelse av arbeidsforholdene studeres i lys av New Public Management (NPM) - inspirerte reformer. NPM er en samlebetegnelse for flere reformer i offentlig sektor hvor målet blant annet har vært å bruke ressursene mer effektivt. Artikkelen belyser hvordan sykepleiere opplever at de har fått en mer hektisk arbeidssituasjon, hvor de har fått delegert flere arbeidsoppgaver og mindre synlig ledelse. Sykepleiere bruker ulike mestringsstrategier i møte med store behov og begrensede ressurser. Tema i den andre artikkelen er hvordan sykepleiere med ulik arbeidstid opplever arbeidsvilkårene i sykehjem. Sykepleiere som arbeider heltid, opplever på flere områder arbeidet som mindre belastende enn sykepleiere som arbeider deltid. Bakgrunnen for dette er at sykepleiere i hele stillinger opplever større kontinuitet og oversikt i arbeidssituasjonen. I tillegg har heltidsansatte lengre vakter, som innebærer at de får relativt færre oppmøtedager, og at de er på jobb også i roligere perioder av døgnet. Artikkel tre belyser hvordan sykepleiere forstår og forklarer utbredelsen av deltid innen sykepleieryrket. Til tross for at det mangler sykepleiere ved mange sykehjem, kan arbeidsgiver ofte ikke tilby hele stillinger. Det er behov for deltidsansatte for å få tilstrekkelig arbeidskraft i helgene, samt at deltidsansatte dekker arbeidsgivers behov for fleksibel og rimelig arbeidskraft. Det finnes alternative måter å organisere arbeidet på slik at flere får hele stillinger. At arbeid i sykehjem må organiseres med mye deltid, er en myte som ikke har rot i virkeligheten. Artikkel fire belyser hvordan arbeidstidstilpasninger sykepleiere gjør gjennom yrkeskarrieren påvirker deres pensjonsopptjening og mulighet for å velge når de skal gå av med pensjon. Lav pensjonsopptjening gir liten valgfrihet knyttet til pensjoneringssalder, men kan delvis kompenseres ved at man har en ektefelle eller samboer som er villig til å forsørge en. Høy pensjonsopptjening gir arbeidstakere stor økonomisk handlefrihet til å kunne velge når de skal gå av med pensjon. Sykepleieryrket har utviklet seg til å bli et deltidsyrke. Bare halvparten av sykepleierne som arbeider i sykehjem arbeider i full stilling. Sykepleiere arbeider mer deltid enn andre yrkesgrupper med samme utdanningsnivå. Samtidig vet vi at det er behov for sykepleieres arbeidskraft. Dette er et behov som vil øke i årene som kommer som en følge av demografiske endringer. I tillegg til at mange sykehjem mangler sykepleiere, er det også mange sykepleiere som ønsker å arbeide mer. Ufrivillig deltid er utbredt blant sykepleiere. Sykepleieres arbeidstid og arbeidsvilkår utformes i et samspill mellom aktører og strukturer. Deltid ble først vanlig innen sykepleieryrket på 1970-tallet, da redusert arbeidstid ofte var en forutsetning for at kvinner skulle kunne være yrkesaktive. Det var da sykepleiere selv som etterspurte reduserte stillinger. På 1980- og 90-tallet har imidlertid strukturelle endringer bidratt til å nærmest sementere sykepleieryrket som et deltidsyrke. I dag begrenser arbeidstidsorganiseringen sykepleieres mulighet til å få hele stillinger. Sykepleiere, ledere, politikere og fagforeninger kan imidlertid bidra til å endre disse strukturene. Flere kommuner har allerede gjort endringer i arbeidstidsorganiseringen slik at flere får hele stillinger. Nye måter å organisere arbeidet på er imidlertid i liten grad tatt i bruk. Det haster med å finne gode arbeidstidsordninger som ivaretar ansattes tidsvelferd, arbeidsgivers behov for sykepleiere og pasienters behov for kontinuitet og kvalitet i pleien. Det innebærer at stillingsstrukturen må endres, og at de ansatte må få fulle stillinger.nb_NO
dc.languagenornb_NO
dc.publisherNorges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse, Institutt for sosialt arbeid og helsevitenskapnb_NO
dc.relation.ispartofseriesDoktoravhandlinger ved NTNU, 1503-8181; 2011:90nb_NO
dc.relation.haspartIngstad, Kari. Arbeidsforhold ved norske sykehjem - idealer og realiteter. Vård i Norden. (ISSN 0107-4083). 30(2): 14-17, 2010.nb_NO
dc.relation.haspartIngstad, Kari; Elin, Kvande. Arbeid i sykehjem - for belastende for heltid?. Søkelys på arbeidslivet. (ISSN 1504-8004). 28(1-2): 42-55, 2011.nb_NO
dc.relation.haspartIngstad, Kari; Elin, Kvande. Må sykepleieryrket være et deltidsyrke?.. Nordisk Sykepleieforskning. (ISSN 1892-2678). 1(3): 206-218, 2011.nb_NO
dc.relation.haspartIngstad, Kari. Pensjonsalder - et reelt valg for sykepleiere?. Tidsskrift for velferdsforskning. (ISSN 0809-2052). 13(3): 153-165, 2010.nb_NO
dc.titleHele og delte sykepleiere: En kvalitativ studie av sykepleieres arbeidsvilkår og arbeidstid i sykehjemnb_NO
dc.typeDoctoral thesisnb_NO
dc.contributor.departmentNorges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse, Institutt for sosialt arbeid og helsevitenskapnb_NO
dc.description.degreePhD i sosialt arbeidnb_NO
dc.description.degreePhD in Social Worken_GB


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel