Multidisciplinary rehabilitation in patients with Chronic Obstructive Pulmonary Disease (COPD): Incentives for choosing rehabilitation and short- and long-term effects

Abstract

Background: The multidimensional nature of chronic obstructive pulmonary disease (COPD) may lead to reduction of health related quality of life (HRQL) caused by impairments in physical as well in psychological and social functioning. Although pulmonary rehabilitation is an established and well documented part of treatment in COPD patients, not all patients make use of the rehabilitation services. However, little is known about potential differences between those who use and do not use these services. Regarding settings for rehabilitation, inpatient rehabilitation is considered best suited and more likely to be beneficial for the most disabled patients, older adults and patients with more severe COPD. Simultaneously, there is a growing consensus and concern that these patients miss out on opportunities for any kind of rehabilitation, despite the expected benefits they would have experienced.

Aims: The aims of the present study were to identify and compare clinical and sociodemographic characteristics, self-perceived anxiety, depression and HRQL in COPD patients choosing with those not choosing inpatient pulmonary rehabilitation (Paper I). Further, to evaluate short-term effects at discharge and long-term effects at 6 month on HRQL, exercise capacity, anxiety and depression after 4 weeks inpatient pulmonary rehabilitation (Paper II, Paper III). Additional aims were to investigate the influence of different factors on clinically improved HRQL at discharge (Paper II) and maintained or improved HRQL 6 months later (Paper III).

Methods: A consecutive sample of 205 male/female patients with a mean age of 65.5 and with mild to very severe COPD was included, self-selected to either pulmonary rehabilitation (n=161) or ordinary outpatient consultations (n=44). Patients who completed the multidisciplinary rehabilitation program, recognized by supervised exercise training, education and psychosocial support, were measured at baseline, before discharge and 6 month follow-up in order to reveal potential changes due to the program. Patients in the outpatient group, reviewed routinely as medical outpatients, were measured at baseline. COPD stage was measured by spirometric tests, HRQL by The St.George`s Respiratory Questionnaire (SGRQ) and anxiety and depression by The Hospital Anxiety and Depression Scale (HADS). Exercise capacity was assessed by the six minutes walking distance (6MWD) test.

Results: COPD patients who chose rehabilitation had significant poorer HRQL and enhanced levels of anxiety and depression than the outpatients (Paper I). After rehabilitation, improvements in HRQL, exercise capacity and depression were found. Patients with mild to moderate COPD were more likely to achieve clinically improved HRQL after rehabilitation than patients with severe and very severe COPD. Our data also revealed some beneficial results for those with major disease severity (Paper II). Six months after discharge, short-term benefits from pulmonary rehabilitation on HRQL and psychological health had relapsed, yet without any further deterioration from baseline. Patients living alone were more likely to maintain or improve HRQL than patients living with someone (Paper III).

Conclusions: Choosing pulmonary rehabilitation may be determined by the patient’s perception of low HRQL together with enhanced levels of anxiety and depression. This study demonstrated that short-term benefits from inpatient rehabilitation across all levels of COPD did not sustain after 6 months. Challenges and implications for maintenance of short-term effects are critically discussed and suggestions for further work are outlined.

Bakgrunn: Kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) er en multikomponent sykdom som kan føre til redusert helserelatert livskvalitet (HRQL) på grunn av svekkelse av fysisk, psykisk og sosial funksjon. Selv om lungerehabilitering er en etablert og veldokumentert del av behandlingen, benytter ikke alle KOLS-pasienter seg av rehabiliteringstjenester. Potensielle forskjeller mellom de som benytter og ikke benytter disse tjenestene er imidlertid lite kjent. Institusjonsbasert rehabilitering er ansett for å være best egnet og sannsynligvis mer fordelaktig for KOLS-pasienter med størst funksjonshemming, eldre og pasienter med alvorlig KOLS-sykdom. Samtidig er det økt enighet om og bekymring for at denne gruppen av KOLS-pasienter uteblir fra all slags form for rehabilitering, tross forventet effekt.

Mål: Målene med denne studien var å identifisere og sammenligne kliniske og sosiodemografiske karakteristikker, selvopplevd angst, depresjon og HRQL mellom KOLSpasienter som valgte eller ikke valgte lungerehabilitering (Artikkel I). Videre var målene å vurdere kortsiktig og langsiktig effekt av 4 ukers institusjonsbasert lungerehabilitering på HRQL, fysisk arbeidskapasitet, angst og depresjon, henholdsvis ved utskrivelse og etter 6 måneder (Artikkel II, Artikkel III). Ytterligere mål var å undersøke innflytelsen av ulike faktorer på en klinisk forbedret HRQL ved utskrivelse (Artikkel II) og en vedlikeholdt eller forbedret HRQL 6 måneder senere (Artikkel III).

Metode: Et konsekutivt utvalg av 205 menn og kvinner med en gjennomsnittsalder på 65.5 år og med KOLS-grad I-IV ble inkludert, selvselektert til enten lungerehabilitering (n=161) eller ordinær poliklinisk konsultasjon (n=44). Pasienter som fullførte det tverrfaglige rehabiliteringsprogrammet, bestående av fysisk trening, opplæring og psykososial støtte, ble målt ved oppstart, før utskrivning og etter 6 måneder for å avdekke potensielle endringer som følge av programmet. Pasienter i den polikliniske gruppen ble behandlet ved medisinske poliklinikker og målt ved oppstart. KOLS-grad ble målt gjennom spirometri, HRQL ved hjelp av The St.George`s Respiratory Questionnaire (SGRQ) og angst og depresjon ved hjelp av The Hospital Anxiety and Depression Scale (HADS). Fysisk arbeidskapasitet ble målt ved hjelp av en 6 minutter gangtest.

Resultater: KOLS-pasienter som valgte rehabilitering hadde betydelig dårligere HRQL og høyere nivå av angst og depresjon enn polikliniske pasienter (Artikkel I). Etter rehabiliteringen viste de en forbedring av HRQL, fysisk arbeidskapasitet og depresjon. Pasienter med mild til moderat KOLS hadde større sannsynlighet for å oppnå en klinisk forbedret HRQL etter rehabilitering enn pasienter med alvorlig og svært alvorlig KOLS. Materialet avdekket også gunstige resultater for de med mest uttalt sykdomsgrad (Artikkel II). Seks måneder etter utskrivelse hadde den kortsiktige gevinsten av lungerehabilitering på HRQL og psykisk helse gått tilbake, dog uten ytterligere forverring enn ved oppstart. Pasienter som bodde alene hadde større sannsynlighet for å vedlikeholde eller forbedre HRQL enn pasienter som bodde sammen med noen (Artikkel III).

Konklusjon: Å velge lungerehabilitering kan være bestemt av pasientens opplevelse av lav HRQL sammen med høyt nivå av angst og depresjon. Denne studien viste at kortsiktig gevinst av lungerehabilitering langs alle nivåer av KOLS ikke ble opprettholdt etter seks måneder. Utfordringer og implikasjoner for å vedlikeholde de kortsiktige effektene er diskutert og forslag til videre forskning er skissert.