Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorYtterhus, Borgunnnb_NO
dc.contributor.authorSæther, Liv Hanne Blixnb_NO
dc.date.accessioned2014-12-19T14:33:54Z
dc.date.available2014-12-19T14:33:54Z
dc.date.created2011-10-24nb_NO
dc.date.issued2011nb_NO
dc.identifier451117nb_NO
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/267805
dc.description.abstractProblemstilling: Hva opplever mennesker med emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (EUP) som godt eller problematisk i forhold til nære relasjoner i sitt sosiale nettverk? Når og hvordan erfares dette”? En kvalitativ studie av opplevelsesaspekter ved sykdommen. Formål: Formålet er å forstå hva mennesker med EUP opplever at sykdommen medfører av både ulemper og positive erfaringer i forhold til det å fungere i nære relasjoner. Det fenomenet som skal studeres er den subjektive opplevelsen av eventuelle ulemper og fordeler pasientene opplever og tilskriver sykdommen i samvær med sine nære relasjoner. Hva de erfarer og opplever kan ingen andre enn de selv fortelle noe om. Gjennom en kvalitativ undersøkelse vil det kunne komme fram ny kunnskap om mellommenneskelige erfaringer mellom mennesker med EUP og deres nære sosiale nettverk. Det er få forskningsstudier som tar utgangspunkt i pasientenes opplevelser i forhold til å fungere med sitt nære sosiale nettverk, det er derfor viktig med flere studier. Pasientenes erfaringskunnskap anses som svært viktig, og dette er kunnskap som kan føres tilbake til behandlingsapparatet slik at behandlingen utvikles til å bli stadig bedre. Teoretisk bakgrunn og metode: Studien gjøres med utgangspunkt i en fenomenologisk tilnærming der mening og erfaring kan identifiseres, og ny kunnskap / mening fremkommer ved meningskondensering i tråd med Giorgi`s teori, modifisert av Malterud (2003). Datainnsamlingen gjøres ved kvalitative forskningsintervju av åtte personer. Forskningsintervjuet har få og åpne spørsmål som gir rom for informantens fortelling og historie. Det empiriske materialet vil bli analysert opp mot aktuell forskning og den teoretiske referanserammen. Utvalget av informanter er valgt ut i fra prinsippet om et strategisk tilgjengelighetsutvalg. Dette vil si at pasientene som velges ut er personer som har noe å fortelle om det fenomenet som skal belyses. Resultater: Alle informantene opplever og tilskriver sykdommen EUP negativ betydning for samvær med nære relasjoner. Flere bemerker en slitenhet som kan komme til uttrykk ved samvær og at emosjonelle svingninger gjør samvær ekstra utfordrende. Andre mener at de ikke er verd å være sammen med slik som de er, andre igjen mener tilværelsen er lettere uten venner. Flere har et variabelt syn overfor sine venner. Flere velger å trekke seg tilbake overfor vennene, isteden for å si fra hva som oppleves vanskelig. Andre beskriver den “masken” de velger å ikle seg for å møte andre. Felles for alle er behovet for kontroll, og et behov for å holde privat den delen av seg selv som er psykisk sårbar. Alle er selvfordømmende i måten de omtaler seg selv. Flere bemerket den stigmatiserende holdningen som råder i samfunnet i forhold til psykiske lidelser. Tre informanter har opplevd stigmatiserende holdninger fra hjelpeapparatet.nb_NO
dc.description.abstractCase: What do people with borderline personality disorder (BPD) perceive as good or problematic in their close personal relations? When and how is it experienced? This is a qualitative study about the aspect of experiencing this disease. Goals: The goal of this study is to understand how people with BPD experience that their illness causes disadvantage or positive experiences when coping with close social relations. The phenomenon that we will study is the subjective experience of the advantages and disadvantages the patient ascribe to their illness when dealing with their close personal relations. Only the subject can truly tell us what they experience and perceive. Through a qualitative examination we will be able to find new knowledge about interpersonal experiences between people with BPD and their immediate social relations. Today there are few research studies that assume the view of the patient with BPD and how they perceive to function in their immediate social relations. More studies on this field are therefore important. The patient’s experiential learning is considered very important. The knowledge found in these kinds of studies can be brought back to the treating institution so that they can better adapt and improve their treatment methods. Theoretical background and method: The study assumes the position of phenomenological approach where meaning and experience can be identified. New knowledge/purpose emerges by meaning condensation in correspondence with Giorgi`s theory, modified by Malterud (2003). Collection of data is done by qualitative research interviews of eight persons. The research interview has few and open questions that give room for the questionnaire to elaborate their answer. The empirical data will be analyzed against appropriate research and theoretical reference frame. The selection of questionnaires is chosen after the principle of strategic availability. This means that the patient/questionnaire is chosen because they have something to tell about the phenomenon that we wish to enlighten. Results: All questionnaires ascribe their illness BPD as having negative impact when interacting with close personal relations. Many describe fatigue and mood swings as factors that make interaction difficult. Some questionnaires are troubled with very low self-esteem and feel that they are not worth spending time with. Others feel that it is easier to be without friends. Many questionnaires have a variable view of their friends. Many choose to withdraw from friends instead of sharing their negative feelings. Some describe that they have to put on a psychological mask when meeting people. A common factor among all patients is the need for control and to hide the illness that makes them psychologically vulnerable. All questionnaires are self -demeaning about the way they describe themselves. Several commented on the stigmatizing view they perceive that the general public has towards psychological illnesses. Three questionnaires have experienced stigmatizing attitudes when dealing with the Norwegian health system.nb_NO
dc.languagenornb_NO
dc.publisherNorges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse, Institutt for sosialt arbeid og helsevitenskapnb_NO
dc.subjectSocial and Behavioural Science, Lawen_GB
dc.title“Når det nære blir en utfordring”: En kvalitativ intervjustudie av opplevelsesaspekter ved emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelsenb_NO
dc.typeMaster thesisnb_NO
dc.source.pagenumber90nb_NO
dc.contributor.departmentNorges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse, Institutt for sosialt arbeid og helsevitenskapnb_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail
Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel