| dc.description.abstract | Mange tjenestemottakere deltar selv i ansvarsgruppemøter. Dette i tider der brukermedvirkning og bemyndigelse er framtredende idealer for tjenesteyternes samspill med tjenestemottakerne. Jeg har studert samtaler i fire ansvarsgruppemøter der tjenestemottakere med utviklingshemning deltar selv på sine møter, og fokuserer på komplimenter, hvem som gir de, hva de fokuserer på, hvordan de initieres, og hvilke formuleringer aktørene velger.
Jeg velger å bruke en videre form for konversasjonsanalyse i min analyse av komplimenteringen, og belyser funn fra datamaterialet ut i fra hvilke type uttalelser, ord og formuleringer aktørene velger når de presenterer de positive vurderingene sine, og ut i fra om aktører har ulik tilgang til å ta ordet, initere andre aktørers uttalelser, og styre fokus i samtalen. Jeg ser også komplimenteringen i lys av teorier om ansiktsbehov, høflighet, identitet og styrking av relasjoner. Videre ser jeg komplimenteringen og samtaleprosessene i lys av teori om asymmetri og institusjonalitet, samt idealene brukermedvirkning og bemyndigelse.
Jeg ser at det er store ulikheter i måten aktører komplimenterer på, og ser at dette kan forstås som et følge av at interaksjonen finner sted i en institusjonell setting, samt at det kan si noe om hvilken posisjon aktørene tar i forhold til hverandre. Måten spesielt komplimenteringen av tjenestemottakerne arter seg på, ser jeg at potensielt kan oppleves både positivt og negativt av tjenestemottakerne. Økt bevissthet om hvilke samhandlingsprosesser som først og fremst vil kunne virke positivt, og hvilke samhandlingssituasjoner som kan virke negativt, kan igjen ha betydning i form at av det bidrar til at et kvalitativt bedre samspill, som legger opp til at aktørene får styrket sin posisjon som deltaker, og at aktørene trives i settingen. At spesielt tjenestemottakerne trives i settingen kan være viktig for at de skal kunne utøve innflytelse i en setting der viktige beslutninger tas i plenum. | nb_NO |
