| dc.description.abstract | I denne oppgaven har søkelyset blitt rettet mot barns seksualitet og seksuelle overgrep. Målet har vært å undersøke hvordan barnehagen kan arbeide for å heve kompetanse omkring barns seksualitet og seksuelle overgrep. Forskningsspørsmålene har handlet om forebyggende faktorer og utfordringer i møte med barns seksualitet og seksuelle overgrep. Det har vært ønskelig å oppnå en dypere forståelse om hvordan det arbeides med tematikken i praksis, og hvilke erfaringer de som har arbeidet med det har gjort seg.
Studien ble gjennomført gjennom en kvalitativ undersøkelse med fire semistrukturerte intervju. Intervjudeltakere har vært en administrator, en styrer, en pedagogisk leder og en erfaringskonsulent. Ut av datamaterialet vokste det frem syv kategorier: 1) Kompetanseheving, 2) Tabukultur, 3) Skammen, 4) Å si sannheten, 5) Forebyggende faktorer, 6) Ringvirkninger og 7) Utfordringer.
Funnene viser at kompetanseheving er en forutsetning i forhold til å snakke med barn om seksualitet og seksuelle overgrep. Administrator, styrer og pedagogisk leder har brukt tid på å tilegne seg kunnskap gjennom kurs, refleksjon, diskusjon og på egen hånd. Tabukulturen er fortsatt sterk i dagens samfunn, og det kan være en av grunnene til at ikke flere snakker med barn om seksualitet og seksuelle overgrep. Likevel kommer det frem at barn bør vite sannheten om egen seksualitet og seksuelle overgrep for å unngå forvirring, feilinformasjon og det å kjenne skam ved å uttrykke seg seksuelt.
Det synes å være enighet blant intervjudeltakerne om at det å snakke med barn om seksualitet og seksuelle overgrep kan virke forebyggende selv om de ikke har funnet forskning som støtter dette. Det vil mest sannsynlig dukke opp utfordringer fordi det er en sensitiv tematikk med ulike holdninger og verdisyn. | en_US |
