Innovasjon i isolasjon? En studie av hvordan mål, struktur og ytre kontekst påvirker gjennomføring av et inter-organisatorisk innovasjonsprosjekt.

Abstract

Olje- og gassindustrien har gjennom sin historie jobbet med innovasjon og utvikling, ofte i samarbeid med andre aktører. I dag har klimaendringer og ulykker med negative miljøkonsekvenser tydeliggjort at dette er utfordringer som må løses, og at det er behov for å utvikle løsninger på tvers av organisasjonsgrenser. I 2011 initierte Statoil (nå Equinor) et prosjekt hvor ambisjonene var å utvikle en helhetlig og integrert løsning for sanntids miljøovervåking, Integrated Environmental Monitoring (IEM-prosjektet). Dette var et inter-organisatorisk samarbeidsprosjekt tuftet på likeverdig partnerskap hvor selskapene delte kostnadene og hadde felles ansvar og delt innflytelse. Denne avhandlingen belyser utfordringer i slikt inter-organisatorisk samarbeid om innovasjon, og bygger på observasjons- og intervjumateriale fra IEM-prosjektet. Det er gjort lite empirisk forskning på denne typen prosjekter, spesielt med hensyn til hvordan samarbeid og relasjoner utspiller seg underveis og hvordan strukturelle aspekter spiller inn på samarbeidet. Kunnskap om dette er viktig for å kunne planlegge og gjennomføre innovasjonsprosjekter i tråd med de intensjonene og premissene som legges til grunn for samarbeidet. Litteratur om prosjekter, innovasjon og samarbeid er brukt som teoretisk rammeverk for å belyse og fortolke materialet, i tillegg til begrep som kobler midlertidighet og inter-organisatorisk samarbeid (temporær tilknytning og atemporalitet). Avhandlingen er ikke en vurdering av IEM-prosjektets resultater, men en studie av hvorvidt intensjonen om innovasjon ble ivaretatt underveis i gjennomføringen. Tre tema trekkes fram som sentrale i analysen – struktur, mål og gjennomføring – og samspillet mellom disse drøftes. Utfordringer knyttet til mål- og interessekonflikter og til rolleutøvelse fikk betydning for prosessen, til tross for et godt utgangspunkt for innovasjon. IEM-prosjektet var i stor grad frikoblet fra omgivelsene, men aspekter ved den ytre konteksten påvirket likevel gjennomføringen. Analysene viser at begreper som temporal tilknytning og atemporalitet fremstår som statiske og viser seg vanskelige å anvende i praksis. Det er behov for prosessorienterte teorier og modeller som kan belyse interorganisatoriske innovasjonsprosjekter, og som i større grad håndterer interaksjon med den ytre konteksten og tar høyde for endringer over tid. I konklusjonen presenteres en skisse til en slik modell. Avhandlingen avsluttes med et knippe råd om design og gjennomføring av inter-organisatoriske innovasjonsprosjekter.

Summary: Throughout its history, the oil and gas industry has worked with innovation and development, often in collaboration with other actors. Today, climate change and accidents with negative environmental consequences have made it clear that these are challenges that need to be addressed, and that solutions need to be developed across organizational boundaries. In 2011, Statoil (now Equinor) initiated a project with the ambition to develop a holistic and integrated solution for real-time environmental monitoring, the Integrated Environmental Monitoring project (IEM). This was an interorganizational collaboration project based on equal partnerships, shared costs, joint responsibility and shared influence. This dissertation highlights the challenges of such inter-organizational collaboration for innovation, and builds on observations and interview data collected from the IEM project. Few empirical studies have been done on these types of projects, especially with regard to how collaboration and relations develops, and how structural aspects influence the collaboration. Knowledge of this is important in order to plan and execute innovation projects in line with their intentions and premises. Literature on projects, innovation and collaboration provides a theoretical framework for analyzing and interpreting the data, as well as concepts linking temporality and inter-organizational collaborations (temporal embeddedness and atemporality). The thesis is not an assessment of the degree of success achieved in the IEM project, but rather a study of whether and how the intensions of innovation were realized throughout the collaboration process. Three themes are highlighted in the analysis – structure, goals and execution – and the interactions between these are discussed. Despite a good starting point for innovation, challenges related to conflicts of goals and interests and the performance of roles occurred. The IEM project was to a large degree disconnected from its surroundings, but aspects of the external context still affected the execution. The analysis shows that concepts such as temporal embeddedness and atemporality appear static and hence difficult to apply in practice. There is a need for process-oriented theories and models that can shed light on interorganizational innovation projects, and that to a greater extent address interaction with the external context and account for changes over time. In the conclusion, a sketch for such a model is presented, before the thesis ends with a few recommendations on design and execution of inter-organizational innovation projects.