| dc.description.abstract | I denne oppgaven har jeg forsøkt å undersøke om foreldrenes sosioøkonomiske status, med utgangspunkt i inntektsnivå og utdanningsnivå, påvirker barnets leseferdigheter forskjellig for gutter og jenter i Iran. Utgangspunktet for analysen er tatt i datamaterialet fra PRILS-undersøkelsen gjennomført i 2001. Jeg har sett på hvordan foreldre med universitetsutdanning, videreutdanning etter VGS, fullført videregående, fullført ungdomskolen, ikke fullført ungdomskolen, og inntektsnivåene hvor foreldrene tjener mindre enn $20 000, $20 000-$29 999, $30 000-$39 999, $40 000-49 999, $50 000-$59 999 og mere enn $60 000, påvirker deres barn forskjellig for kjønn. Basisen av analysen er hentet fra tidligere empirisk teori om at denne effekten er forskjellig, samt at en økning av foreldrenes sosioøkonomiske faktorer vil føre til at deres barn har økte leseferdigheter.
Jeg brukte miste kvadraters metode som basis, med en log-lineær funksjon som utgangspunkt for analysen. Dermed fikk jeg se på prosentvis endring i koeffisientene og avhengige variabel. Jeg tok først i bruk en restriktiv modell. Denne modellen, modell 1, tok ikke hensyn til at effekten av foreldrenes inntekt og utdanningsnivå på den gjennomsnittlige lesetest-poengsummen kan være ulik for jenter og gutter eller hvordan effekten av kontrollvariablene kunne variere fra jenter til gutter.
Deretter utvidet jeg modellen til å kontrollere for kjønn ved å inkludere et interaksjonsledd for å kunne se forskjellen på poengsummen på lesetesten mellom kjønn. Til slutt utvidet jeg modellen ytterligere for å inkludere at effekten for hvert trinn på kategorivariablene for utdanning og inntektsnivå, var varierende for jenter og gutter. Dermed kunne jeg se om foreldrenes inntekt og utdanning påvirket leseferdighetene til de to kjønnene forskjellig. Etter hver utvidelse gjennomførte jeg hypotesetester, for å bekrefte at funnene var signifikante.
Avslutningsvis så måtte jeg teste for heteroskedastisitet, altså hvorvidt variansen i datasettet samsvarer eller ikke. Jeg var nødt til å forkaste H0 om homoskedastisitet, som førte til at jeg måtte korrigere for heteroskedastisitet ved å estimere robuste standardfeil. Jeg observerte at endringene i koeffisientene og t-verdiene var relativt små og valgte å beholde modellen. | |