Show simple item record

dc.contributor.advisorTorunn Hatlen Nøst
dc.contributor.authorMølmann, Anja
dc.date.accessioned2020-08-16T16:04:36Z
dc.date.available2020-08-16T16:04:36Z
dc.date.issued2020
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2672456
dc.description.abstractTittel: Motivasjon for fysisk aktivitet hos pasienter med depresjon. Hensikt: Hensikten med oppgaven er å skaffe informasjon om hvordan man som vernepleier kan motivere til fysisk aktivitet hos pasienter med depresjon i institusjon. Metode: I denne oppgaven har jeg brukt litteraturstudie som metode. Jeg har utført et systematisk og strukturert litteratursøk på fagfellevurdert forskning i ulike vitenskapelige databaser. Jeg har inkludert både kvalitativ og kvantitativ forskning i studien. Fem artikler er inkludert. Resultat: Basert på resultatene i de fem artiklene jeg har inkludert, identifiserte jeg tre hovedfunn for hvordan man kan motivere til fysisk aktivitet hos pasienter med depresjon. Funnene for å styrke den indre motivasjonen blant pasientene er å formidle kunnskap om fysisk aktivitet og helsegevinstene av det, tilpasse aktivitet for den enkelte og gjøre aktiviteten så selvbestemt/autonom som mulig. Konklusjon: Mangel på motivasjon er vanlig blant pasienter med depresjon, samtidig er motivasjon en avgjørende forutsetning for å være fysisk aktiv. Det er derfor viktig at vernepleiere og andre helsepersonell lager et autonomistøttende miljø i institusjonen når de organiserer fysisk aktivitet, siden dette er assosiert med autonom/indre motivasjon. Eksempler på et autonomistøttende miljø kan være å tilpasse aktiviteten for pasientene og deres interesser, samt tilby fysisk aktivitet som en del av behandlingen. Det er også betydningsfull å være klar over de barrierene personer med depresjon kan ha og dermed vise forståelse og omsorg for dette. Nøkkelord: Motivasjon, fysisk aktivitet, depresjon, vernepleie og institusjon Antall ord uten tabeller: 7130
dc.description.abstractTitle: Motivation for physical activity for depressed patients Purpose: The purpose of this assignment is to collect information about how a social educator can motivate patients with depression in institutions to engage in physical activity. Method: In this assignment I have used literature study as a method and conducted a systematic and structured literature search on peer-reviewed studies in different scientific databases. This includes five articles of both quantitative and qualitative character. Result: Based on the results in the articles, I have identified three main results for how to motivate depressed patients to engage in physical activity. The findings show that to trigger autonomous motivation, it is beneficial to convey the importance of physical activity, customize the activity for the patients and make the activity as self-determined as possible. Conclusion: For engaging in physical activity, motivation is crucial, but is rarely present among patients suffering from depression It is therefore important that social educators and other health care providers create an autonomous supportive environment when organizing physical activity, considering that this is associated with autonomous/intrinsic motivation. Examples of an autonomous supportive environment can be to customize the activity for the patients and their interests, as well as offer physical activity as part of their treatment. It is also important to be aware of the barriers people with depression may have and care for the patients. Keywords: Motivation, physical activity, depression, social educator, and institution.en
dc.publisherNTNU
dc.titleMotivasjon for fysisk aktivitet hos personer med depresjon
dc.typeBachelor thesis


Files in this item

FilesSizeFormatView

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record