Barn som pårørende

Abstract

Hensikt: Hensikten med studien er å få kunnskap om hvordan barn og ungdom erfarer å være pårørende til foreldre med psykisk lidelse.

Metode: Det ble gjennomført et systematisk litteratursøk i ulike databaser. Vi har brukt åtte artikler bestående av kvalitative studier og metasynteser. Dataen er blitt kvalitets bedømt, bearbeidet, analysert og sentrale funn er avdekket.

Resultat: Barna opplever å gjennomgå mange ulike følelser i rollen som pårørende til foreldre med psykisk lidelse. Barn tar på seg et ansvar for husarbeid og søsken, som foreldrene selv ikke klarer. Forståelsen barna har for sykdommen varierer ut ifra informasjonen de hadde fått og deres alder. Barna tar i bruk ulike strategier for å håndtere hverdagen og følelsene sine.

Konklusjon: Barna opplever både positive og negative aspekter ved å være pårørende til sine foreldre som er psykisk syke. De har behov for informasjon for å kunne takle hverdagen, samt forstå den psykiske lidelsen. De trenger noen å snakke med for å ikke føle seg alene med negative tanker og ikke hemmeligholde situasjonen i hjemmet. Det er viktig at barn som er pårørende blir sett og hørt av helsepersonell, og at sykepleier vet hvordan en skal ivareta disse barna.

Objective: The aim of this study was to gain knowledge about how children experience being next of kin to parents with a mental illness.

Method: A systematic literature study was completed by using different databases. We used eight articles that consist of meta-syntheses and qualitative studies. The data has been quality assessed, analyzed and central findings are revealed.

Result: Children experience a broad specter of feelings being next of kin to their parents. The children take upon a responsibility for home duties and their siblings, as their parents are not capable of doing it themselves. Their understanding of the situation varies in their development, age and the information they have received. The children find their own strategies for handling life.

Conclusion: Children experience both negative and positive aspects of being next of kin. They need more information to be able to handle their everyday life, as well as understand the parent’s illness. They need someone to communicate with, to not feel alone with their negative thoughts and not keep the situation a secret. It is important that children who is next of kin are heard and seen by healthworkers, and that nurses having knowledge to provide right care for these children.