Pasienter med Takotsubo kardiomyopati. «Hvordan kan sykepleier identifisere behov for emosjonell oppfølging hos pasienter med Takotsubo kardiomyopati innlagt i sykehus.»

Abstract

Bakgrunn – Takotsubo kardiomyopati er en reversibel hjertesvikt forårsaket av stresshormonenes påvirkning på myokard. Forskning viser at sykepleieres manglende kunnskap om diagnosen kan førertil utilstrekkelig sykepleiefaglig oppfølging av pasientgruppa. Forskning viser også en klar sammenheng mellom emosjonelle faktorer og utvikling av Takotsubo. Til tross for dette er det forsket lite på omfanget av det emosjonelle aspektet og pasientenes faktiske behov for emosjonell sykepleiefaglig oppfølging.

Hensikt – Studiens hensikt er å finne forskning som belyser det emosjonelle aspektet ved Takotsubo, og oppgaven undersøker hvordan sykepleier kan identifisere behov for emosjonell oppfølging hos pasienter med Takotsubo kardiomyopati innlagt i sykehus

Metode – Bacheloroppgaven er en litteraturstudie hvor hovedfunn fra fem vitenskapelige artikler, bygget på både kvalitative og kvantitative studier, drøftes i forhold til relevant faglitteratur. Sammen danner hovedfunnene grunnlag for diskusjon rundt sykepleierens terapeutiske rolle i behandling av pasienter med Takotsubo, og identifisering av behov for emosjonell sykepleiefaglig oppfølging.

Resultat – Litteraturstudiens samlede resultat viser høy forekomst av emosjonelle triggere i forkant av sykdomsutviklingen hos pasienter med Takotsubo kardiomyopati. Funnene viser også høy forekomst av spesifikke personlighetstrekk, personlighetstype D, mangel på emosjonell kompetanse og allerede eksisterende angst- og depresjonslidelser. Et stort behov for informasjon, veiledning og støtte kommer til syne, og studiens resultat viser utilstrekkelig sykepleiefaglig oppfølging av pasientenes emosjonelle behov.

Konklusjon – Økt kunnskap om Takotsubo er en forutsetning for god og forsvarlig sykepleiefaglig oppfølging. Sykepleierens hovedfokus i akutt fase bør være å redusere forekomst av angst og stress hos pasienten, kartlegge eventuelle risikofaktorer og avdekke mulig utløsende årsak. Kartleggingen bør også innebære eventuell forhistorie av angst og depresjon. Opplysningene danner så grunnlag for sykepleierens vurdering av pasientens behov for emosjonell oppfølging. I tilfeller hvor pasientens behov for emosjonell og psykologisk oppfølging strekker seg utover sykepleierens kompetanseområde, må sykepleieren sørge for å opprette kontakt mellom pasienten og behandlere fra andre relevante yrkesgrupper. Det er viktig at sykepleieren gir individuell og tilpasset informasjon om diagnosen til pasienten, og underviser i ulike stressmestringsstrategier der massivt stress er utløsende årsak.

Background - Takotsubo cardiomyopathy is a reversible heart failure caused by the stress hormones affecting the cardiac muscle. Research shows that the lack of competence amongst nurses can cause insufficient nursing intervention. Research also shows a clear connection between emotional factors and the development of Takotsubo. Despite this, there have been little research of the extent of the emotional aspect and the actual need for emotional nursing intervention.

Purpose – The purpose of the thesis is to find research that explores the emotional aspect of Takotsubo and investigate how nurses can be able to identify the need of emotional follow up in hospitalized patients with Takotsubo cardiomyopathy.

Methodology - This bachelor's thesis is a literature study where the main findings from five scientific papers, both qualitative and quantitative research, is discussed in the context of relevant literature. Together, the main findings form a base for discussion regarding the nurse’s therapeutical role in the treatment of patients with Takotsubo, and the identification of need for emotional nurse intervention.

Results – The literature study’s result shows a high number of occurrences of emotional triggers in the early stages of development in patients with Takotsubo cardiomyopathy. The finding also shows that specific personality traits, personality type D, lack in emotional competence, depression and anxiety disorders increases the likelyhood of developing Takotsubo cardiomyopathy. A large need for information, guidance and support is apparent, and the results shows insufficient nursing intervention of the patient’s emotional needs.

Conclusion – Increased knowledge about Takotsubo is a precondition for sound nursing intervention. In an acute phase the nurse should be focused on reducing anxiety and stress in the patient, study the potential risk factors and examine the potential trigger. The examination should also include the patient’s history with anxiety and depression. This information can form the basis for how the nurse can understand the patient’s need for emotional support and follow-up. In cases where the patient’s need for emotional and psychological follow-up reaches beyond the nurse’s competence, the nurse must ensure to put the patient in contact with other relevant professions. It is crucial that the nurse provides individual information to the patient and teaches the patient in different strategies for stress management in cases where great stress is a trigger.