| dc.description.abstract | Norge er sjømennenes land, med vår lange kystlinje har det å bruke havet gått i tradisjoner. I etterkrigstiden var en lenge borte fra hjemmland og familie, man måtte finne seg i den familien som var ombord, de som var om bord gikk opp i hverandre. Det kom fort en kultur for hva som kunne gjøres å ikke gjøres ombord. Da skipsfarten har vært i vekst siden andre verdenskrig ble det stor etterspørsel for arbeidskraft. Norge hadde ikke nok folk til å fylle skipene, så de tok inn utlendinger. Dette gjorde at tradisjonene og skikkene som de ombord hadde ble omgjord, de måtte tilpasse seg så det ikke oppsto konflikt. Samtidig var det mange som reiste ut for første gang, de lærte seg fort om hvilke skikker og tradisjoner som skulle følges, og var de på godfot med de andre skulle det gå dem godt. Som om det ikke var nok ting å forholde seg til så måtte en for all del ikke plystre om bord. | |
