“Gjer slutt på sidemålsgalskapen” - Korleis opplev lærarar nynorsk som sidemål?

Abstract

Tittel: “Gjer slutt på sidemålsgalskapen” - korleis opplev lærarar nynorsk som sidemål? I denne bacheloroppgåva undersøkjer eg haldningane til lærarar som underviser i nynorsk som sidemål. På bakgrunn av målstriden og generelt negative haldningar til nynorsk i skulen, ønskja eg å forske på kva norsklæraren tenkjer og meiner rundt dette temaet. Oppgåva er basert på ei kvalitativ undersøking av haldningane til to norsklærarar ved ulike skular i Trondheim. Eg nytta eit semistrukturert djupneintervju. Teorien som blir presentert tek for seg nynorsk i læreplanen, norskdidaktikk og kor stor rolle læraren spelar i elevane si læring i skulen. Teorien inneheld også informasjon om haldningar, motivasjon og historisk bakgrunn for skriftsspråksituasjonen vi har i dag. Noko av det eg har kome fram til i denne undersøkinga, er korleis lærarar eksplisitt og implisitt er med på å påverke haldningane til elevane sine. Dei to lærarane som vart intervjua har ulike haldningar om nynorsk som sidemål. Den eine jobbar iherdig med å snu hatet som elevane har til nynorsken, og samtidig gjere skriftspråket til ein integrert del av norskidentiteten deira. Som kontrast er den andre læraren meir oppteken av å fjerne obligatorisk nynorsk i skulen, då ho meiner at det er ei ekstra byrde for dei elevane som allereie strevar. Det som er felles hjå lærarane er at dei begge er einige om at nynorsken si rolle i skulen må endrast frå å vere ein markant avstikkar, til å bli ein naturleg og integrert del av undervisninga.

Title: “End the regional language-madness” - how do teachers experience Norwegian Nynorsk in the classroom? In this bachelorsthesis I have researched teachers’ attitudes towards Norwegian Nynorsk as a second written language in the classroom. Based on the long-lasting written language debate and negative attitudes towards Nynorsk, I wanted to research the teachers’ thoughts and opinions on the subject. The thesis is based on a qualitative survey of two Norwegian-teachers’ attitudes. They work at two different schools in Trondheim. A semistructured interview was used. The theory in this thesis contains information about Norwegian Nynorsk in the nation-wide curriculum, Norwegian didactics and the teachers’ role in students learning. The theory also contains information about attitudes, motivation and the history behind Norway’s language situation. One of my findings through this research is how teachers, both explicitly and implicitly, affect their students’ opinions about, and attitudes towards, Norwegian Nynorsk as a second written language. The two teachers that I interviewed have different attitudes on the subject. One of them is constantly working to turn around the hatred that the students experience with Nynorsk, and at the same time working to make the written language an integrated part of their identity as Norwegians. In contrast, the other teacher is more occupied with removing the mandatory Norwegian Nynorsk from the curriculum. This is because she sees Nynorsk as an extra burden for the already struggling students. Both teachers agree that Norwegian Nynorsk needs to be integrated in the Norwegian subject, and not presented as a pronounced detour.