| dc.description.abstract | Sammendrag
Bakgrunn
Tematikken i denne bacheloroppgaven omhandler barn og unges økende tidsbruk av informasjonsteknologi (IT) og potensielle sideeffekter dette kan medføre. Litteraturen antyder at forhøy tidsbruk av IT kan påvirke barn og unge negativt, og at tiden barn og unge bruker på ulike typer IT per dags dato er høyt. Samtidig som at tiden barn og unge bruker på IT som sosiale medier og nettbaserte spill har økt de siste ti årene, er det også et annet fenomen blant barn og unge som har vokst betraktelig – selvrapportering av psykiske plager. En økning av psykiske plager i barne- og ungdomsbefolkningen er ikke bare et problem på individnivå, men et potensielt alvorlig problem på samfunnsnivå. Selv om økningen av psykiske plager hos barn og unge er et kompleks fenomen, så er det ikke utenkelig at innføringen, tilgjengeligheten og tidsbruken av IT kan spille en sentral rolle.
Formål og problemstilling
Det overordnede formålet med denne oppgaven er å fremskaffe mer kunnskap om sammenhengen mellom økt bruk av IT og den slående økningen i psykiske helseproblemer man ser hos barne- og ungdomsbefolkningen i Norge. Med henhold til temaets aktualitet og funn fra tidligere forskning er det utarbeidet følgende problemstilling:
Påvirker økt bruk av informasjonsteknologi barn og unges psykiske helse, og er det forskjeller i ulike informasjonsteknoliger som nettbaserte spill og sosiale medier?
I tillegg vil det undersøkes om barn og unges følelse sosial tilhørighet har noe å si for denne potensielle sammenhengen.
Metode
Datamaterialet er hente fra ungdomsdelen i Helseundersøkelsen i Trøndelag (HUNT) og spørreskjemaet i Ung-HUNT4 (2017-19). Forskningsarbeidet er basert på kvantitativ metode, og SPSS er benyttet for å fremstille deskriptiv statistikk og utføre regresjonsanalyser.
Resultater
Resultatene fra denne oppgaven indikerer at økt tidsbruk av IT har en effekt på barn og unges psykiske helseplager. Resultatene fra oppgaven indikerer også at etter justering av sosial tilhørighet ble effekten svekket noe. Effekten var størst for jenter med økt tidsbruk av sosiale medier i ukedager (ujustert beta = 0,277, p = 0,00, 95% KI[0,221. 0,282]), (justert beta = 0,182, p = 0,00, 95% KI[0,139. 0,191]).
Konklusjon
Både tidsbruk på sosiale medier og nettbaserte spill og lav sosial tilhørighet er assosiert med psykiske plager i denne oppgaven. Ungdom som er minst plaget av psykiske symptomer, er karakterisert med liten tidsbruk på sosiale medier eller spill, og høy sosial tilhørighet. Ungdom som er mest plaget av psykiske symptomer er karakterisert med mye tidsbruk på sosiale medier eller spill, og lav sosial tilhørighet. For bruk av tid på nettbaserte spill er effekten på helseplager større hos gutter enn jenter, og for jenter er effekten på sosiale medier større enn hos gutter. | |
