Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorChinga-Ramirez, Carla
dc.contributor.authorAarø, Rita Helene
dc.date.accessioned2020-07-24T16:01:54Z
dc.date.available2020-07-24T16:01:54Z
dc.date.issued2020
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2670208
dc.description.abstractSammendrag Temaet for denne masteravhandlingen er minoritetsspråklige elever i skolen. Studiens aktualitet begrunnes i en stadig økning i innvandrerbefolkningen i Norge (Kunnskapsdepartementet, 2007; Steinkellner, 2017), og med det en større andel minoritetsspråklige elever i grunnskolen. Ettersom det er et uttalt behov for forskning ut ifra elevperspektivet (Chinga-Ramirez, 2015; Jortveit, 2017; Pihl, 2010), er det nettopp elevenes stemmer som er utgangspunktet for studien. Dette er en kvalitativ studie med en narrativ tilnærming til forskningsprosessen. Historiene til ni minoritetsspråklige elever utgjør datamaterialet. Elevenes alder er fra 5.-8.trinn, det er en noenlunde jevn fordeling av gutter og jenter og de kommer fra både vestlige og ikke-vestlige land. For å forstå og analysere historiene har jeg hatt en abduktiv tilnærming, hvor jeg har vekslet mellom teori og empiri for å følge forskningsdeltakernes initiativ. Elevenes historier er brukt for å få kunnskap om og forståelse for både individuelle særtrekk og særtrekk ved skolen som system. Dette for å kunne svare på studiens problemstilling: Hvilke tanker og erfaringer har minoritetsspråklige elever om sitt møte med norsk skole? Et av hovedfunnene i studien er kompleksiteten i elevenes historier. Minoritetsspråklige elever opplever at møtet med norsk skole er vanskelig, men i ulik grad og av ulike årsaker. De er mer ulike enn like, både når det gjelder bakgrunn, erfaringer og kunnskaper. Det de har til felles er at de har hatt sosialiseringsprosesser i andre land og kulturer, og at de har et kollektivt behov for norskopplæring. Ettersom minoritetsspråklige elever er overrepresentert i spesialundervisning, er det derfor viktig å vurdere opplæringen denne elevgruppen får i grunnskolen (Pihl, 2010). I elevenes møte med norsk skole er det i hovedsak snakk om to overganger, overgangen til norsk skole og velkomstklasse, samt overgangen til ordinær klasse. Et funn som preger overgangene er elevenes ønske om og behov for å bruke morsmålet sitt i norskopplæringen. Det gir dem mestring og anerkjennelse, i tillegg til at de får nyttiggjort seg hele sitt intellektuelle repertoar. Både tospråklig lærer og medelever med samme morsmål kan være til god hjelp. Om ikke dette er mulig, kan interkulturell pedagogikk og lærere med interkulturell kompetanse ha positiv effekt for elevene. Opplæringsloven signaliserer et likeverdighetsperspektiv, men sier også at minoritetsspråklige elever bare skal få tospråklig opplæring hvis det er nødvendig. Elevene ønsker å bruke morsmålet sitt, og forskning og teori sier at dette er viktig i en opplæringssituasjon (Cummins, 2017). Til tross for dette viser forskning til at andelen som får støtte på morsmål er synkende. Mange minoritetsspråklige elever får derfor undervisning på et språk de ikke mestrer. I denne studien signaliserte flere av elevene at overgangene var vanskelige, nettopp på grunn av språklige utfordringer og manglende hjelp på morsmålet. Jeg stiller derfor spørsmålstegn ved skolenes systematiske arbeid for å oppnå likeverdighetsprinsippet. Noe som kommer tydelig frem i denne studien er elevenes tanker om velkomstklasse som pedagogisk tilrettelegging. Fagmiljøet har ulike meninger om dette, og noen hevder at en slik organisering er segregerende og stigmatiserende. Elevene i dette forskningsprosjektet er enstemmig positive til velkomstklasse som organiseringsform. Uavhengig av om de opplevde sosial tilhørighet i velkomstklassen, ga elevene beskrivelser av tilpasset opplæring, anerkjennelse, trygghet og mestring.
dc.description.abstractAbstract The topic of this master thesis is minority language pupils in Norwegian schools. The relevance of this study is supported by an increase in the immigrant population in Norway (Kunnskapsdepartementet, 2007; Steinkellner, 2017), which leads to a bigger percentage of minority language pupils in compulsory school. Since there has been voiced a need for more research done from the pupils’ perspective (Chinga-Ramirez, 2015; Jortveit, 2017; Pihl, 2010), that is exactly what I have used as a basis for this study. This is a qualitative study with a narrative inquiry to the research process. The data collection is composed by stories from nine minority language pupils. The data collection is gathered from pupils from 5.-8. grade, the test subjects are a relatively even mix of male and female participants from western and non-western countries. To understand and analyze their stories, I have used an abductive approach where I alternate between theoretical evidence and empirical observation. The subject’s stories provide insights to understand and shine lights on both individual characteristics of the participants and the educational system. All of this to better answer the research question: What views and experiences do minority language pupils have about their encounter with the Norwegian school system? One of the key findings of the study is the complexity of the stories told. Minority language pupils experience a difficult meeting with Norwegian schools, to various degrees and for different reasons. The participants are more different than alike when it comes to background, experiences and knowledge. What they have in common are social integration from other countries and cultures, combined with a collective need for Norwegian language education. Minority language pupils are overrepresented in special education, this highlights the need to evaluate the education they are offered in compulsory school (Pihl, 2010). When meeting the Norwegian school system, we are talking about two main transitions. The first is the transition to the Norwegian school and the introduction class. The second is from the introduction class to the ordinary class. Another finding from the study, that colors these transitions, are the pupils desire and need to use their mother tongue in the development of Norwegian competency. The use of their native language gives them a sense of mastery and recognition, in addition to access to their entire intellectual repertoire. Both bilingual teachers and fellow pupils who speak the same language will help in these situations. If bilingual teachers or fellow native speakers are out of the question, it has been shown that intercultural education will positively reinforce the learning experience of non-native learners. The education act signals an equality perspective while at the same time states that minority language pupils only get bilingual education if necessary. The pupils wish to use their mother tongue, research and theory shows that this is important in an educational setting (Cummins, 2017). Despite the evidence, research show that the percentage of minority language learners who are offered education in their mother tongue are diminishing. As a result of this a lot of minority language pupils receive their education in a language they do not fully comprehend. Several of the participants of this study signaled that the transitions were difficult because of the language barrier. Therefore, I question the school’s systematic work to achieve the principle of equality. One evident finding from the study are the pupils’ opinions about introduction classes as an educational adaption. The academic community have differing opinions about this practice. Some say that the practice of introduction classes leads to segregation and social stigmas. The pupils in this study are unanimously positive of the introduction class as an educational adaption. Independent of feeling social belonging in the introduction class, the participants described a sense of customized education, recognition, safety and mastery.
dc.languagenob
dc.publisherNTNU
dc.titleVær deg selv og lær deg fort! En studie av minoritetsspråklige elevers møte med norsk skole.
dc.typeMaster thesis


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel