Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorHaugan, Jan Arvid.
dc.contributor.authorHaanæs, H. Lena Linnea.
dc.date.accessioned2020-07-24T16:01:53Z
dc.date.available2020-07-24T16:01:53Z
dc.date.issued2020
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2670207
dc.description.abstractSammendrag: Som lærer møter man på mange ulike elever som viser flere ulike typer atferd. Det skilles ofte mellom to ulike former for atferdsvansker; innagerende og utagerende. Sistnevnte er den typen atferd som ofte får mest fokus. Utagerende atferd kan gi negative konsekvenser både for eleven som viser atferden og for de rundt, i tillegg til at atferden tar mye oppmerksomhet. Fokuset på den utagerende atferden gjenspeiles i forskning og litteratur om atferdsvansker. Men, den begrensede tilgangen til litteratur om innagerende atferd betyr ikke nødvendigvis at denne atferden er mindre problematisk eller mindre utbredt (Lund, 2004). Innagerende atferdsproblematikk er nesten like vanlig som utagerende (Nordahl, Sørlie, Manger, & Tveit, 2005).1 Innagerende atferd er et atferdsproblem, på lik linje med andre atferdsvansker. Denne studien handler om lærerens møte med elever som viser innagerende atferd i skolen. Studien viser til betydningen læreren kan ha for elever som viser innagerende atferd, og viser til viktigheten av et godt og trygt miljø rundt disse elevene. Formålet med studien er å øke egen, og forhåpentligvis andres, kunnskap og forståelse for hvordan man som lærer kan legge til rette for trivsel i skolen hos elever som viser innagerende atferd på småskoletrinnet. I tillegg fokuseres det på hvilke utfordringer man kan møte på i dette arbeidet, og hvilke tanker lærere har om tilrettelegging for elever med disse vanskene. Tematikken i studien blir belyst via følgende problemstilling: «Hvilke erfaringer har tre kontaktlærere med styrking av trivsel i skolen hos elever som viser innagerende atferd på småskoletrinnet?». Dette forskningsprosjektet har en kvalitativ tilnærming, ved bruk av dybdeintervju som datainnsamlingsmetode. Forskningsprosjektet har et fenomenologisk perspektiv, hvor forskerens ønske er å forstå forskningsdeltakernes opplevelser, erfaringer og refleksjoner knyttet til elever som viser innagerende atferd. Funn er gjort gjennom dybdeintervju, hvor disse intervjuene har blitt tolket og drøftet i lys av teori. Via studien kom det frem at lærerne har mye erfaring med arbeid knyttet til elever som viser innagerende atferd. Til tross for et stort sprik innenfor antall års erfaring i læreryrket, var lærerne enig i at denne elevgruppen er en av de mest utfordrende gruppene å jobbe med. Årsaken til dette var forskjellig, men en av grunnene som ofte ble nevnt var generelt lite kunnskap om atferdsvansken, teoretisk, og ikke erfaringsmessig, og det å kunne knytte en god relasjon til disse elevene. En utilstrekkelig eller mangelfull relasjon til en elev som viser innagerende atferd gjør det igjen vanskeligere å legge til rette for læring og utvikling. En fellesnevner hos samtlige av lærerne var utfordringen med å ha nok tid til disse elevene. De trenger tid. Og kjærlighet. Som alle andre elever. Og for å skape trygghet og gode relasjoner til disse elevene, så trenger de kanskje også enda litt mer tid enn det vi faktisk har. Derfor gjelder det å være bevisst på hvordan man kan bruke de få mulighetene som oppstår i løpet av skolehverdagen til å anerkjenne og styrke relasjonen til disse elevene. Den største utfordringen, og bekymringen, lærerne rapporterte, var at elevene som viser innagerende atferd lett kunne bli usynlige og glemt i den travle skolehverdagen. Lærerne har ofte dårlig samvittighet knyttet til disse elevene. Lærerne i studien opplever at de via ulike tiltak og tilpasninger tilrettelegger for trivsel i skolen for også disse elevene. Lærerne er klar over at disse elevene lett kan bli usynlige, og det jobbes derfor systematisk for å ikke la elevene faktisk bli det. I tillegg har flere av lærerne holdninger til atferden hvor de opplever at barn gjør det bra hvis de kan. Det handler altså ikke om at de ikke vil. Noen av lærernes viktigste oppgaver knyttet til dette vil være tiltak og tilpasninger som for disse elevene ofte vil handle om styrking av sosiale ferdigheter og forventning om mestring. Målet er å styrke elevenes sosiale ferdigheter og gi de redskap som de kan bruke både i undervisningssituasjon og i sosialt samspill med andre barn og voksne. Av tiltak og tilpasninger nevner lærerne ofte viktigheten av fokus på: uteskole, lek, vennskap, relasjoner, klassemiljø, forutsigbarhet og forventinger. I tillegg uttrykker lærerne at det aller viktigste er å ikke gi opp, og å ta seg tid til å komme innpå, forstå og anerkjenne disse elevene og deres vansker.
dc.description.abstractAbstract: As a teacher, you will encounter many unique students that express different kinds of behaviour. We often differentiate into two groups of behaviour problems: withdrawn and disruptive behaviour. Disruptive behaviour usually gets the most attention. This behaviour can cause negative consequences for both the student and their fellow students in addition to taking a lot of the attention. The point that we are focusing on disruptive behaviour is reflected in research and literature on behavioural problems. However, the limited access to literature on withdrawn behaviour does not mean that this behaviour is less of a problem (Lund, 2004). Withdrawn behaviour is almost as usual as disruptive behaviour (Nordahl, Sørlie, Manger, & Tveit, 2005). Withdrawn behaviour is a behavioural problem, equal to other learning disabilities. This study is about the teachers encounter with students who show withdrawn behaviour in the school. The study refer to the importance the teacher can impose on students who show withdrawn behaviour and the importance of a good and safe environment around the students showing this behaviour. This study’s purpose is to improve my own and hopefully others knowledge and understanding of how, as a teacher, you can facilitate for wellbeing in the school for students showing withdrawn behaviour in the early years of being a student. In addition, I will focus on what kind of challenges teachers can encounter in this work and what thoughts teachers have about facilitating for students with these difficulties. The theme of the study will be enlightened through the following research question: ”What experiences has three contact teachers with strengthening of wellbeing in school for students who show withdrawn behaviour in school?” This study has a qualitative approach, by using in-depth interviews as a method to collect data. The study has a phenomenological perspective, where the researcher’s desire is to understand the participant’s experiences, observations and reflections regarding students who show withdrawn behaviour. The findings of the studies were made through on indepth interviews of three contact teachers about their experiences when working with students who show withdrawn behaviour. Through this study, I have found that the teachers have a lot of experience working with students who show withdrawn behaviour. Despite the fact that some of the teachers have a longer career than the rest, all of the teachers agreed to that the withdrawn students are one of the most difficult groups to work with. The reasons given was different, but the teachers often said the lack of theoretical knowledge rather than experience. In addition, the struggle to establish a good relationship to the students were often mentioned in the interview. A lacking relationship to the students who shows withdrawn behaviour makes it even harder to facilitate for good learning and development. Another frequent point made by the teachers was the challenge to find enough time for each student, because withdrawn students need a lot of time, and love, as every student does. To create safe and good relationships to these students, they might even need more time than we have. Therefore, it is very important to be aware of how we can use the few opportunity’s that appear in a school day to acknowledge and strengthen the relationship to these students. The biggest challenge and worry that the teachers reported was that students who show withdrawn behaviour easily became invisible and forgotten in the busy school day. The teachers often feel guilty towards these students. The teachers experience that through different adjustments and measures, they can facilitate for wellbeing for the students showing withdrawn behaviour. The teachers are aware that these students often can become “invisible”, and they work systematically to not allow the students to be forgot. Additionally multiple of the teachers have attitudes toward students that say that the students can succeed if they are “able to” succeed, rather than “want to”. These teachers view the work of improving the student’s social skills and adjusting expectations. They seek to give the students social skills and tools that are applicable in the classroom and in social activities with both kids and grownups. Of measures and adjustments, the teachers often point to the importance of focusing on the following: Outdoors education, playing, friendship, relations, classroom environment, predictability and expectations. In addition, the teachers express that the most important thing is to do not give up, take your time to build a relation, understand and acknowledge these students and their difficulties.
dc.languagenob
dc.publisherNTNU
dc.titleTusen millioner stille
dc.typeMaster thesis


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel