Barn og traumer - Hvordan kan man snakke med barn som har opplevd traumer

Abstract

Sammendrag I denne bacheloroppgaven undersøker jeg hvordan vi som lærere kan snakke med barn som har opplevd traume. Min erfaring er at voksne ofte synes det er vanskelig å snakke med barn om alvorlige temaer. Vi er usikre på hva barna tåler å høre, og vi er redde for å belaste dem. Ofte vet vi ikke hvordan vi skal starte de vanskelige samtalene, eller hvordan vi skal ordlegge oss på en passende måte som barna forstår, og samtidig vise at vi tar dem på alvor. Formålet med studien er å hjelpe til å bedre forstå hvordan barn kan reagere og hvordan man da skal forholde seg til noe som kan oppleves utfordrende for et barn. Jeg har gjennomført kvalitativ undersøkelse i form av intervjuer av forskjellige ansatte som jobber i skole og/eller med barn.

Intervjuene jeg har gjennomført er semistrukturerte, og de som er intervjuet er to lærere fra trondheimsskolen, en spesialpedagog og to ansatte fra 22. juli- senteret. Utgangspunktet for intervjuene er tre ulike intervjuguider i tillegg til at jeg har stilt oppfølgingsspørsmål til en av lærerne.

Funnene mine i denne studien tyder på at det finnes mange ulike grunner man kan samhandle og veilede barn som har vært gjennom traumatiske opplevelser, men at utgangspunktet for dette er å la barnet oppleve trygghet. Det handler om at læreren skal ha evnen til å fange opp om barnet strever og hjelpe det på best mulig måte.

Summary In this bachelor's thesis, I examine how we as teachers can talk to children who have experienced trauma. My experience is that adults often find it difficult to talk to children about serious topics. We are unsure of what the children can bear to hear, and we are afraid to charge them. The purpose of the study is to help to better understand how children can react and how to relate to something that can be challenging for a child. I have conducted qualitative examination in the form of interviews of different employees working in schools and/or with children.

The interviews I have conducted are semi-structured, and those interviewed are two teachers from the Trondheim school, a special education teacher and two employees from the 22. July- centre. The starting point for the interviews is three different interview guides in addition to having asked follow-up questions to one of the teachers.

My findings in this study suggest that there are many different reasons to interact and guide children who have been through traumatic experiences, but that the starting point for this is to allow the child to experience safety. It's about the teacher having the ability to capture if the child is struggling and help it in the best way possible.